Algedramaet: – Uten noen gode år i forkant, ville vi ikke klart dette

De hørte om algedøden i nabofjorden, og satte på døgnvakt. Lenge så bedriften ut til å bli spart. Men så døde all laksen i løpet av tre døgn.

RIK OG SÅRBAR: Vesle Mortenlaks har gjort gode penger i noen år, men er slått i bakken av algeinvasjonen, sier daglig leder Tom Jarle Bjørkly. Foto: Gisle Oddstad 

nyheter

– Mandag morgen klokken ti var alt ok i merdene. Vi hørte om stor algeinvasjon i Ofotfjorden, innerst i Lofoten. Vi håpet vi lå utenfor, vi har tjeldsundet imellom. Men så bare sank fisken til bunns. I store mengder. Det virker som den bare blir lammet, stanser all aktivitet og dør.

Rik og sårbar

Daglig leder Tom Jarle Bjørkly i Mortenlaks går på sokkelesten i det gamle fiskemottaket på Erikstad i Lødingen kommune. Med 11 årsverk er Mortenlaks en av de mindre lakseoppdretterne, men har likevel en årsomsetning som svinger fra 90 til 160 millioner kroner. Og virksomheten er normalt rene pengemaskinen som tjener fra 30 til 50 øre per solgte krone.

 

Det var målt ekstrem algekonsentrasjon i området – på hele 2,7 millioner alger per liter vann.

– Første døgnet døde den store fisken, og vi håpet av den mindre fisken ville klare seg. Men onsdagen gikk den også.

– Nå jobber vi døgnet rundt. Døgnet har ikke nok timer. Vi mister hele årsomsetningen vår. Den fisken som er død, får vi erstattet til en viss grad gjennom forsikring. Men den skulle vokse seg stor før den skulle selges, og den verdien får vi ingen erstatning for, forklarer han.

Taper minst 100 mill.

Et raskt overslag er at bedriften per i dag lider et tap i størrelsesorden 100 millioner kroner.

Han har ingen forklaring på algedøden.

– Det kan virke som om spesielle forhold gir algeoppblomstring. I år har vi hatt god snøsmelting, som kan gi spesielle næringssalter ut i fjordene, lite vind. Det vi skulle hatt nå, var en skikkelig kuling som blåste algene bort, sier han.

Han ville ikke svare klart på om han må permittere eller si opp folk:

– Ikke unaturlig å tenke ... tenk om jeg mister jobben nå. Men vi kan ikke si noe om det. Det er tenkbart at dette kan tvinge oss til å redusere bemanningen for en periode. Men hva skjer da? Vil andre satse på å etablere seg her når det er så usikkert?


Litt lenger inne i fjorden ligger et oppdrettsanlegg for laksebarn – her svømmer 400 000 smolt i store merder. Vi har mistet ca. 50 000 av de 400 000, men håper fremdeles at vi ikke mister alt

– Vi må bare håpe. Vi kan ikke gjøre noe. Overlever denne smolten, er vi på markedet igjen høsten 2020. Dør den, må vi begynne på nytt med ny smolt som er tidligst klar i 2021 sier Bjørkly.

–Et lite selskap som oss er praktisk talt slått i bakken. Vi har hatt noen gode år, og uten dem ville vi nok ikke klart dette. Men nå ryker nok egenkapitalen og mer til.

Krisekvoter

Bjørkly er også styreleder i Salmon Group, en sammenslutning for mindre og mellomstore lakseoppdrettere, som samlet produserer om lag 12 prosent av volumet i Norge. Han mener at det enkelt kan tas grep for å hjelpe næringen når ekstreme naturhendelser inntrer:

Bjørkly er også styreleder i Salmonor, en sammenslutning for mindre og mellomstore lakseoppdrettere. Han mener at det enkelt kan tas grep for å hjelpe næringen når ekstreme naturhendelser inntrer:

Bjørkly og de mindre oppdretterne ber ikke om erstatning i form av penger, men ønsker at myndighetene ser på rammebetingelsene. Da tenker de blant på øke mengden laks som maksimalt er knyttet til hver konsesjon – såkalt maksimal tillatt biomasse – i en periode.

– Vi vil fortsette å bidra til AS Norge og bygge lokalsamfunn, sier Bjørkly.

 

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) går om bord i Fiskeridirektoratets vaktfartøy «Rind» i Lødingen sentrum, og forteller til VG at akkurat det grepet har vært å hans bord en tid:

– Vi ser på flere løsninger. Blant annet å kompensere såkalt maksimalt tillatt biomasse for den enkelte konsesjon i forbindelse med slike hendelser. Dette er noe jeg vil ta opp med embetsverket, sier han.