- Bemerkelsesverdige holdninger fra ordføreren

Neste høst har velgerne sjansen til å bytte ut avgiftspolitikken med en politikk som gir enkeltpersoner, bedrifter og byen som helhet et større utviklingspotensial.

HVOR VAR ORDFØREREN? – Det er bemerkelsesverdig at ordføreren var fraværende på fremleggelsen av en viktig undersøkelse for byens vekst, også sett i forhold til mange andre byer i Nord-Norge som vi kan sammenligne oss med, skriver artikkelforfatteren. Her en faksimile fra Harstad Tidende av oppslaget 5. desember med ordføreren etter presentasjonen av konjunkturbarometeret. 

nyheter

Debatten som har versert i mediene den siste tiden, både i forhold til sentrumsplanen og i forhold til utviklingen av byen, har eksistert i alle fall i 23 år som jeg har registrert. Det er en viktig debatt, som er avgjørende å ta med jevne mellomrom, nettopp fordi den gir vekst og utvikling.

Lærer man noe av den debatten, kan det brukes til en forbedring også på flere områder. Det handler ikke om å «snakke ned byen» eller «klagekos», men derimot å forbedre de områdene som kan forbedres, til det beste for byen og for byens innbyggere, noe som på sikt kan føre til lavere offentlige avgifter og flere inntekter. En levende by med folkeliv, både blant egne innbyggere og turister som tar turen hit, gir også en effekt som gjør at folk ønsker å komme tilbake og til og med kanskje bosette seg her. Begge deler gir økte inntekter.

Det er da bemerkelsesverdig at ordføreren ikke bare var fraværende på fremleggelsen av en viktig undersøkelse for byens vekst, også sett i forhold til mange andre byer i Nord-Norge som vi kan sammenligne oss med. Konjunkturbarometeret fremlagt av Sparebank 1 Nord-Norge, viste en manglende befolkningsvekst i Harstad. I tilsvar fra ordføreren ble det sådd tvil om statistikken som ble fremlagt og avfeid med at vi burde vært sammenlignet med Narvik i stedet. Det er noe vesentlig jeg tror noen ikke forstår her. Videre blir man i samme intervju nærmest oppfordret til å ikke komme med noen innspill på saken, fordi det kan skape dårlig omdømme? Det blir jo nærmest en knebling av andre sine meninger om en så viktig sak for byen. Her er det tydeligvis ikke rom for å utvikle seg, annet enn hva ordføreren mener kan trekke folk til byen, som et nytt parkeringshus. Da blir det ganske så åpenbart at problemene skal løses med flere avgifter og det er kanskje det siste folk ønsker. Kulturstien nevnes, og det er bra, det er i alle fall en attraksjon som kan trekke folk og grottebadet er en annen attraksjon som ikke ble nevnt, men som vi kan være stolte over å ha i byen. Parkeringshus er ikke det, det er en såkalt tilgjengelighet for dem som vil sette fra seg bilen.

Sentrumstilbudene, tilgjengelighet for alle uansett kommunikasjonsmiddel og flotte, spennende oppgraderte omgivelser, er de viktigste grunnen til at folk kommer til byen generelt, tror jeg, og da må man som en forlengelse av dette ha vekst og utvikling blant bedriftene, både eksisterende og nye bedrifter. Det er dette Høyre har satset hardt på, både før, nå og i fremtiden og det innebærer å tenke helhetlig og ikke bare tenke det indre sentrumsområdet som eksisterer i Harstad i dag.

Kanskje bør det satses like hardt på en eller flere gode byplanleggere i første omgang og legge et viktig grunnlag for fremtiden? Det er jo en god anledning nå som veipakken er ferdigstilt og man med fordel kan lage en god «finish» på byen så områdene blir knyttet bedre sammen i harmoniske byområder som samarbeider og utvikler seg i lag.

Jeg kan nevne eksempler på god byutvikling hvor helheten er ivaretatt: Jeg har vært i Drammen utallige ganger de siste årene. Drammen er den byen i Norge som har hatt den største totale fornyelsen blant alle landets byer. Flere andre byer er også blitt gode på byplanlegging og mange av disse har noe felles. Det er en sammenheng mellom områdene, noe som tilsier lett tilgjengelig mellom byområdene og det finnes i tillegg flere små «sentrum». Drammen har riktignok en fordel med flere broer over på andre siden av sundet. Dette knytter byen sammen og gjør sentrumsområdene veldig lett tilgjengelig med gang- og sykkelstier og av miljøhensyn så er jo dette optimalt. Bysykkelen som kan lånes og settes tilbake blir da en fin transportmulighet og minsker biltrafikk mellom områdene.

Et litt annet eksempel er Bergen og Tromsø som har egen fjellheis/bane. I 2005 var denne muligheten utredet for Harstad sin del av arkitekt Jim Myrstad, og det kom frem at Tromsø den gang hadde en inntjening på 5–6 millioner på denne attraksjonen på en eneste årlig sesong. Riktignok er Tromsø en større by og den gang var det for Harstads del snakk om å trekke kabelen over sundet, noe som var fordyrende i forhold til sikkerhet og i forhold til avstand, som var mye lenger enn i Tromsø hvor heisen er plassert på Tromsdalssida. Gangsåstoppen er jo Harstads mest kortreiste benyttede utfartssted blant innbyggerne, med en flott panoramautsikt. Kanskje noe å fundere på for en byplanlegger? Inntektene som kan utgjøre store summer er jo heller ikke å forakte fremover, om dette skulle bli en realitet.

Videre er det kanskje en idé med Kafeer og restauranter som kan etablere seg på flere havneområder i byen, som nede i indre havn ved Statoil/sjøkanten? Er dette noe som kan ha et potensial nå som området er blitt veldig populært? Hva med andre siden av sundet, hvor Kanebogen har fått et løft, hva kan gjøres der?

Harstad har dessuten lange tradisjoner på verksted- og fabrikkdrift og dette er noe som sikkert kan utnyttes bedre for guiding i byen, i like stor grad som vikingmuseet på Trondenes og Adolfkanonen. Mye flott å utnytte!

Dette var bare eksempler, men uten å kunne stille spørsmål om potensialet og hva som er aktuelt for Harstad videre, så blir det jo vanskelig å lykkes, eller? Og hvem sier man ikke kan tenke stort? En god Infrastruktur skaper grunnlaget for den levende byen vi ønsker, det er byene med god byplanlegging gode eksempler på. Og så er det viktig med en kommunal ledelse i ryggen som driver med «lagspill» og hvor ikke angrep og forsvar blir det mest synlige, men at det er rom for samarbeid og motivasjon til å komme med innspill!

Neste høst har velgerne sjansen til å bytte ut avgiftspolitikken med en politikk som gir enkeltpersoner, bedrifter og byen som helhet et større utviklingspotensial. Da er det mulighet for å velge vekst og utvikling for byen med nye mål, befolkningsvekst og forhåpentlig mange nyetableringer.


Frykter borgerne snakker ned byen: – Harstad trenger ingen ny omdømmedebatt

Ordfører Marianne Bremnes er redd det er vi selv som snakker byen ned. – Det skjer utrolig mye positivt i Harstad, både nå og i tiden fremover, sier hun.