Råd fra psykologen:

Mobbing – ikke kun skolens anliggende

Mobbing er til stadighet på agendaen. Og i de fleste tilfeller er skolen i den sammenheng trukket fram, og med rette.
nyheter

Visste skolen om det eller ei, tok de affære eller ei? Men det er flere enn skolen som har et ansvar. Foreldre og medelever er viktige medspillere, noe jeg vil løfte frem.

Skolen er en sentral arena for å bekjempe mobbing. Det er viktig og rett at det rettes fokus mot hvordan skolen undersøker og går fram i slike saker. Med inntoget av mobilteknologien og sosiale medier har avstanden mellom det som skjer på skolen og på fritiden blitt mindre. Det er vanskeligere for de utsatte å skjerme seg fra mobberne etter at skolen er over. Tall fra 2017 viser det, hvor nær halvparten av de som opplever mobbing på skolen også opplever det digitalt. Å adressere mobbing på flere arena blir derfor enda mer aktuelt.

Hva er mobbing?

Mobbing inntar mange former. Noen er synlig og lettere å ta tak i. Dette er gjerne den fysiske mobbingen, tydelig utestengingen eller uthenging av enkeltpersoner. Dette er hva noen vil omtale som den tradisjonelle formen for mobbing. Den mindre synlige formen for mobbing bruker relasjonen mellom personer som verktøy. Jenter er overrepresentert i denne formen. Den rettes i motsetning til gutter oftere mot noen i nær omgangskrets. Ignorering, stjele venner fra den utsatte, utestengning, blikk, fravær av en invitasjon som alle vennene til den utsatte får, stygge kommentarer eller fravær av fine kommentarer på sosiale medier, osv. Det er vanskeligere å oppdage, og kan ligne på hverdagskonflikter eller enkel prioritering av noen venner framfor andre. Men under kan det ligge mye mer, som vi voksne rundt ikke umiddelbart kan se. Grovt kan vi dele det inn i verbale og ikke-verbale strategier. Felles er at de etterlater den utsatte med en følelse av ikke å være verdsatt, verdt å være glad i, eller å være et utskudd. Det er noe vi psykologer i kommunen ser hver uke i møte med pasienter, hos voksne som barn. Konsekvensene kan bli store, i verste fall et ødelagt liv.

Støttespillerne

Så hvor kommer medlever og foreldre inn? De færreste elever mobber jo selv. Vel, det har seg slik at det ikke bare er den som utfører mobbingen som danner arenaen for mobbing. Alle de som ser handlingene, men ikke gjør noe for å stoppe det eller ta tydelig avstand, blir de vi kaller for ”støttespillerne”. De legitimerer mobbingen, gir mobberne en opplevelse av å ha oppbakking og ”rett” i det de gjør.

Hva støttespillerne i det stille tenker eller føler om det som skjer, hjelper dessverre den utsatte lite. Det er handling som gjelder. Å tale i mot handlingen, ta avstand fra den som utøver det, si at dette er ikke greit. Dere som foreldre må styrke deres barn i dette - at det er riktig og viktig å si i fra. Enten dirkete eller til lærere. Fellesskapets beste er også ditt barns beste.

Gruppens kraft

Når vi inngår i en gruppe, oppstår flere psykologiske fenomener som er med på å forklare hvorfor noen kan gjøre slemme handlinger, selv om hen til vanlig er en snill og varm person. De to viktigste er «tap av selvbevissthet» og «utflytende ansvar». Når vi er i en gruppe mister vi i stor grad opplevelsen av oss selv som et individ. Da mister vi også kontakt med mange av våre personlige holdninger og verdier. Det tillater oss for eksempel å ofre oss for et større gode, men også å gjøre handlinger vi ellers ville ha sett på som feil og forkastelig. Når det kombineres med at ansvaret for handlingene fordeles utover en hel gruppe, er det lett å fraskrive seg ansvar. «Men jeg gjorde ikke noe galt, de andre gjorde verre ting» eller «alle gjør da det».

Barn kan være både/og

Snakk med ditt barn om det blir mobbet eller mobber. Mange vegrer seg nok for dette. Det kan være vanskelig og smertefullt å erkjenne at barnet ditt er i stand til å mobbe. Det er også vanskelig å erkjenne fordi vi ser mange ressurser og gode side i våre barn. Det er viktig å huske at om et barn mobber, er ikke det samme som at barnet er ondt.

Mange barn vil selv, der og da, ikke kjenne det igjen som mobbing. For noen er det slik de har lært seg å mestre det sosiale samspillet, eller bruker det som en ubevisst strategi for å få det bedre med seg selv. Noen er kanskje sterke personligheter som ikke ser at de i sin direkthet også kan såre andre og gjøre de usikre.

Derfor er det viktig å snakke og spørre om konkrete handlinger. «Hender det at du bevisst ikke flytter deg og gir plass til enkelte personer? Sender bilder for å gjøre andre sjalu eller lei seg, skumper borti noen når du passerer, himler med øynene eller kommenterer ting så den andre hører? Ser du at noen holdes utenfor eller blir såret, uten å gjøre noe med det? Er det noen som får mer kritikk enn andre, uten at noen tar hen i forsvar?».

Jeg vil til slutt låne et slagord fra en kampanje mot overgrep mot barn - «Du ser det ikke før du tror det». Åpne opp for at også dine barn kan gjøre sårende ting mot andre. Spør om skolen, følg med på fritiden og på hva som skjer på mobilen, og snakk med dem om det. Og rettled dem til positive og inkluderende handlinger.


Ungdommens stemme

Femten år gamle Ole Martin Melbøe Nygård ser for seg ei fremtid som klimaforsker. Men først skal han sørge for at Harstads unge har det bra.



Ungdomsrådet satte ord på mobbingen i skolen:

– De pynter på tallene

Det manglet ikke på engasjement da utvalg for oppvekst og kultur onsdag diskuterte rapporten fra Mobbeombudet i Troms.



Mobbeombudet i Troms etterlyser henvendelser fra Harstad-skolene:

– Ikke mindre mobbing her

Mobbeombud Jon-Halvdan Lenning i Troms fylke hadde gjerne sett at flere fra Harstad henvendte seg til han om mobbing i skolene.



– Det viktigste er å bli fulgt godt opp hjemme

Gro Hilde Ramsdal intervjuet i sin andre studie syv høgskoleelever mellom 18 og 25 som fullførte videregående.



– De gikk under skolens radar

Førstelektor Gro Hilde Ramsdal ved UiT slår alarm etter å ha forsket på frafallselever over flere år. – Hjelp må settes inn tidlig, drop-out kan avdekkes allerede i barnehagen.