Politibetjenter Harstad Tidende har snakket med forteller om en stadig tøffere arbeidsdag med for lite folk og stor vaktbelastning.
Ifølge Politiets fellesorganisasjon er det Harstad som utmerker seg med klart flest bekymringsmeldinger i Troms politidistrikt.
– Vi er ikke fornøyd
Ingen i Harstad vil stå fram i denne saken, men leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, har etter oppfordring fra Harstad Tidende sett nærmere på situasjonen i Troms politidistrikt og harstadregionen spesielt.
– Vi er ikke fornøyd med situasjonen slik den er nå i denne regionen. Men samtidig er det viktig å presisere at politibetjentene gjør maksimalt for befolkningen. Det må det ikke herske tvil om. Men det er dessverre få politifolk som kan trylle, sier han.
Fagforeningen mener Troms politidistrikt som helhet foreløpig kommer godt ut av reformen, men i de geografiske enhetene er det for få folk, og særlig er Harstad hardt rammet.
– Harstad hadde under den forrige organiseringen hovedkontoret og operasjonssentralen i regionen. Alt dette er borte. I tillegg er støttefunksjoner flyttet til Tromsø. Noen stillinger må naturligvis legges til hovedsetet, men vi har advart mot å bygge opp 12 mastodonter i landet, for så å ribbe regionene, sier Bolstad.
Rekordmange avvik i Harstad
Ifølge fagforeningen er Harstad det området i Troms politidistrikt der det skrives flest bekymringsmeldinger.
– Rapporter om uønskede hendelser er det klart flest av i denne regionen. En god del av disse meldingene går på bemanningssituasjonen, sier han.
Fagforeningslederen sier at også HMS (Helse, miljø og sikkerhet) tøyes kraftig når det er så lite folk å ta av.
– En tur med en fange til Tromsø eller Vadsø tar mange timer. Når de samme betjentene som foretar et slikt oppdrag, også har vært på ordinær vakt, sier det seg selv at det blir mange timer sammenhengene jobb. Det er uheldig, for å si det sånn. Det lønner seg å være våken når man er på jobb, sier han.
Bolstad, som selv er fra Lødingen, kjenner godt til de geografiske forholdene, og sier at vaktdistriktet er for stort for så få ansatte.
– Betjenter melder fra om at de synes det er flaut til stadighet å komme etter ambulanse og brann på hendelser, og av og til kommer de ikke fram før de andre nødetatene har forlatt stedet. Når dette blir mer hovedregelen enn unntaket, er det svært uheldig både for politiet og andre nødetater, sier Bolstad.
Det at politiet ikke er til stede for å sørge for kontroll, har brann og redning fått erfare.
Sint brannsjef
Brannsjef Ove Frantzen i Harstad brann og redning var ikke nådig mot bilistene under en kollisjon i Sørvik i august 2016. Den gang kom politiet sent, og travle bilister tok ikke hensyn til brannmannskapets anvisninger. Flere raste gjennom ulykkesstedet i stor fart. Frantzen sa at flere av hans folk følte seg utrygg på jobb.
– Sånn skal det ikke være. Politiets jobb er å skape trygghet når hendelser skjer, sier Bolstad.
– Burde være mer ydmyk
Politiets fellesforbund sier virkelighetsbeskrivelsene som kommer fra politidistriktene har vært kjent lenge. Fagforeningen har flere ganger meldt ifra til Politidirektoratet.
– Direktoratet burde vært mer ydmyk i hvordan de mottar tilbakemeldingene om reformarbeidet. Situasjonen i Politi-Norge bør sentrale politikere og direktoratet være klar over. Vi har vært tydelige på at det ikke er fulgt med nødvendige midler til å gjennomføre omstillingen, sier Bolstad.
Dette er hverdagen for politiansatte i Harstad:
Situasjonen i Harstad står i grell kontrast til politireformens målsetting, som trådte i kraft 1. januar 2016.
«Målet med politireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor (…)
Aldri har det vært færre patruljer på jobb i helgene. Enkelte helger er det kun én patrulje på jobb.
Bråkmakere som normalt ville blitt satt i arrest, slipper ofte unna. Årsak: Det er ikke nok folk til å sitte arrestvakt. Forskriften sier at det må være minimum to betjenter hvis én person sitter i cella.
I et forsøk på å få satt lovbryteren inn, sendes det ut SMS til alle ansatte som har fri i politiregionen. De oppfordres til møte for å sitte arrestvakt. Responsen er ofte laber.
Den dårlige bemanningen går utover motivasjonen. Mange mener de ikke er i satt i stand til å utføre en god nok jobb.
Det har hendt at betjenter har unnlatt å gripe inn i situasjoner som kan utvikle seg til å bli farlige. For trenger de bistand, har de ingen å tilkalle. I stedet for å håndheve loven, prøver de å snakke seg ut av situasjonen.
Vaktområdet er blitt så stort at patruljen kan få så lang utrykningsvei at den ikke rekker fram til åstedet, før andre nødetater har forlatt. Det synes politibetjentene er flaut.
ngen er for tiden dedikert til å jobbe med narkotika. I løpet av de siste årene har kokain fått fotfeste i byen. For bare 10 år siden var stoffet ukjent i Harstad.
Erfarne betjenter sier at for noen tiår siden var det syv-åtte betjenter på vakt i helgene. Den gang hadde de ansvaret for ro og orden mellom brua i Medkila og Bergsbrua. Nå er det enkelte helger kun to betjenter som har ansvaret for hele harstadregionen, inkludert Skånland og Kvæfjord.
