Hun har jobbet i skoleverket i 45 år, 21 år som leder. Senterpartipolitikeren tar nå et oppgjør med reformen, og mener det er på høy tid at den evalueres.
Mange er bare 5 år
Det var i 1997 at Stortinget vedtok at alderen for skolestart skulle senkes fra syv til seks år. For mange barn medførte dette skolestart allerede som femåring.
– Hensikten med reformen var å plukke det beste fra barnehagen og det beste fra skolen. Min erfaring er at slik har det ikke blitt. Det er blitt altfor mye «skolsk» og for lite lek og fri utfoldelse, mener Eneberg.
For etter seksårsreformen kom Kunnskapsløftet og PISA-undersøkelsene, og Eneberg mener de gode intensjonene ble glemt. De måtte vike for leseopplæring og innføring av læringsmål.
– I stedet for at de minste barna skulle få leke, utfolde seg og drive utbredt utforskning, er de fra første skoledag presset inn i et system og må tilpasse seg rutiner og regler. De skal sitte i ro ved skolepulten en hel klokketime i strekk. Etter min mening blir det altfor mye stillesitting for de minste elevene. Vi tar ifra dem den verdifulle barndommen der de fikk holde på med ting som de mestret, sier hun.
Mer fokus på lek
Eneberg understreker at hun ikke vil at barna skal gå ett år lengre i barnehagen, men at det første skoleåret må ha mer fokus på læring gjennom lek. Samt at skolen stiller færre faglige krav og foretar færre målinger.
– Det finnes ingen forskning på området, men jeg har mange ganger stilt spørsmål ved om det er sammenheng mellom den tidlige skolestarten og at ungene blir lei og dropper ut av skolen i videregående.
Forskning viser imidlertid at tidligere skolestart har gitt større konsekvenser for guttene, og at flertallet av dem som strever er gutter.
– Dette kan dessverre følge dem hele skoleløpet. Det virker som det er viktigst at ungene tilpasser seg skolen. Ikke slik det var ment, at seksåringene skulle få en myk start på et 13 år langt skoleløp som skulle være tilrettelagt barnas forutsetning og utvikling. Jeg lurer på om skolene tar hensyn til at de minste elevene bare klarer å konsentrere seg i 15–20 minutter. Jeg mener at 5-6-åringene skal få lære gjennom erfaring og lek, men opplever at det blir for mye papir og blyant og stillesitting. Da jeg var rektor ga jeg beskjed til lærerne om at det ikke var noe mål at førsteklassingene skulle knekke lesekoden, sier Eneberg.
Testhysteri
Hun er bekymret på barnas vegne, og er betenkt over hvordan seksårsreformen har utviklet seg i forhold til det som var intensjonen.
– Jeg opplever at vi ikke har stoppet opp og vurdert reformen. Som politikere har vi et ansvar for å justere kursen når det oppstår uheldige effekter av vedtak vi har gjort. Jeg har imidlertid gode forventninger til at en evaluering av reformen vil gi oss en bedre skole for de små. For meg og Senterpartiet er det åpenbart at en evaluering må få konsekvenser for målstyring og testhysteriet i skolen, sier Anne Margrete Eneberg.
Et flertall på Stortinget, med Senterpartiet i spissen, varslet i mars at de ville gå inn for å evaluerte reformen. Opposisjonen vil gjøre skolehverdagen for 6-åringene mindre teoritung, og vil ha mer lek og utetid for de små.
