Du finner interpellasjonen nederst

Ordføreren svarer:

Ordfører viser til at flere ungdommer i dag enn tidligere, sliter med psykiske lidelser på grunn av presset de føler på om å være perfekt. Den perfekte kroppen finnes ikke, men det er ikke så rart at spesielt ungdom tror den finnes når de blir eksponert for retusjert relkame på daglig basis.

Vi må tenke gjennom hvilken type reklame vi er med på å spre, og vi bør ikke være med på å spre reklame som bidrar til et økt kroppspress.

Det er viktig at vi satser på psykisk helse når den tredje vanligste dødsårsaken hos jenter er spiseforstyrrelser.

Ordfører mener at all retuskjert reklame i Harstad bør merkes slik at denne uheldige utviklingen ikke fortsetter.

Ordføreren ønsker av den grunn ikke reklame som inneholder tynne modeller på kommunens eiendom.

Kommunestyret bør innføre bestemmelser mot reklame om kan bidra til kroppspress. Bestemmelsene må gjelde på alle reklameplasser som kommunen leier ut.

Flere kommuner har i dag bestemmelser mot retusjert reklame på kommunenes reklameplasser.

Ordfører fremmer derfor følgende forlsag til vedtaak i kommunestyret:

Det åpnes ikke for reklame i Harstad kommune som er støtende eller diskriminerende mot grupper eller enkeltindivider, eller reklame som formidler et uriktig bilde av modewllenes utseende og bidrar til økt kroppspress. som et minimum bør reklame hvor kroppsfasong er retusjert merkes.

Ordfører tror dette kommer til å skape et bedre bybilde for unge jenter og gutter, og være med på å skape bevissthet rundt retusjering. Når ungdom i byen vår blir informert om at modellene i mange tilfeller er redigert, vil det kunne bidra til å styrke deres selvbilde.

Per Pedersen, Krf:

Dette viktige temaet er aktualisert av rapporter fra Ungdata. Vi synes dette er et godt initiativ som vi støtter.

Ingrid Hedlund, Rødt:

For 20 år siden var det en kampanje mot sjåvinistisk reklame. Jeg passer ikke inn i et ønskebildet, og er glad for at Aronsens initiativ.

Det er et flott initiativ både fra Venstre og fra kommunen.

Kristian Eilertsen, Frp:

Vi deler også problemstillingene, men er litt usikre på forslagene, så vi vil gjerne ha et femminutters gruppemøte.

Lasse Høe, MDG:

Dette forslaget får full støtte fra oss.

Frank Eilertsen, Ap:

Det er prisverdig at initiativet er tatt.

Even Aronsen, V:

Takk for et godt svar, ordfører. Vi har alle et ansvar for det presset ungdommer føler på.

KOMMUNESTYRET vedtok forslagene fra ordfører og interpellant enstemmig.

INTERPELLASJON:

«Vi har en generasjon med ungdommer som rapporterer om mer angst, depresjon, utbrenthet og andre psykiske utfordringer. Vi som engasjerte politikere som arbeider for det beste for sine innbyggere må tørre å gjøre tiltak for å motvirke denne trenden.

Undersøkelser viser at så mye som 1 av 4 jenter i videregående skole har et høyt nivå av psykiske plager. Majoriteten av disse oppgir at årsaken er et svært anstrengt forhold til mat og kropp. SIFO gjennomførte en rapport i 2015 som viste sjokkerende tall. Over 70% av barn og unge mellom 8-19 år fortalte at de var opptatt av å ha en slank kropp. En WHO-rapport fra i fjor avdekket av hele 1 av 3 12-åringer føler seg tykke – til tross for at majoriteten hadde en normal KMI. Helsesøstre, leger og psykologer forteller om barn ned i 8-9-10 årsalderen som snakker om slanking, silikon, botox og sixpack.

Det er mange årsaker til den skremmende utviklingen med det massive kroppsfokuset, og en av dem er retusjert reklame. Hver eneste dag, på alle gatehjørner, bussholdeplasser, magasiner, sosiale medier og liknende blir barna våre bombardert med bilder av tilsynelatende perfekte modeller. Mennesker som er retusjert til det ugjenkjennelige, skapt av en kommersialisert reklamebransje som tjener penger på unge menneskers usikkerhet.

Alminneliggjøringen av retusjering har skapt et skjønnhetsideal alle strekker seg etter, men som ingen kan nå. Effekten dette har på unge mennesker er sterk.

SIFO gjennomførte en undersøkelse som viste at 85% av tenåringsjenter opplever kroppspress, og hele 67% av dem oppgav reklame som den største årsaken. Ungdom oppgir at de er klar over at bildene er retusjert, men oppgir at det likevel påvirker synet på egen kropp negativt.

Norske Kvinners Sanitetsforening arbeider for likestilling og kvinners rettigheter, og har tatt inititiv overfor oss til å få denne saken opp på agendaen. De samlet i 2016 inn 26000 underskrifter for et forbud mot retusjert reklame; og overleverte dette til minister Bent Høie. Dessverre ble saken den gang ikke fulgt opp. Nå forsøker vi løfte saken gjennom lokale tiltak.

Flere kommuner har tatt problemet på alvor og har innført ulike reguleringer for retusjert reklame. Tromsø, Kristiansand og Trondheim er gode eksempler på dette. De har lagt restriksjoner for innholdet som kan vises på reklameplassene som kommunen eier. Kommunene har ulike formuleringer, men felles er at de enten foreslår å merke eller forby retusjert reklame som fremstiller mennesker og kropper på en feil måte. Et generelt forbud mot retusjert reklame er umulig å håndheve, da alle reklamebilder – også av produkter, mat, tjenester og liknende – er retusjert på noen måte. Vi mener vi må finne en måte å innføre reguleringer på kommunale reklameplasser og i det offentlige rom som hindrer retusjerte bilder som øker kroppspress og fremstiller modellenes kropper på en uriktig måte.»

Harstad venstre foreslår at kommunestyret vedtar å be rådmannen komme tilbake til kommunestyret med:

  • Oversikt over kommunalt eide reklameplasser og andre offentlige rom hvor kommunen kan regulere hvilken reklame som kan vises der

  • Forslag om hvordan kommunen kan legge føringer for hvilken reklame som tillates i det offentlige rom.