Har kvinnekampen seiret i Harstad?

KOMMENTAR:

Etter en kort prat med banksjef Mona Slåtto Olsen, skulle jeg gjette yrket hennes. Der bommet jeg grovt. Da fikk hun muligheten til å utfordre meg på et fritt valgt tema, og banksjefen valgte likestilling i Harstad. Så her er min korte oppsummering:

På nasjonalt plan er likestilling mye omdiskutert i mediene, men for en som kommer fra Sotra, ei øy utenfor Bergen, så vet jeg ingenting om hvordan det står til med likestillingen i Harstad, men jeg prøver.

Det tryggeste er å holde seg til rene tall og fakta. Derfor baserer jeg min forskning på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Innledningsvis vil jeg ta opp lønnsforskjellene mellom kvinner og menn over en treårig periode, med tall fra 2013 til 2016, da dette var de eneste tallene jeg fikk tak i. Menn hadde i gjennomsnitt en lønn på 441.600kr i 2013, som steg til 478.400kr i 2016. Kvinner hadde en lønn på 323.300kr i 2013 og 357.200kr i 2016. Det vi ser her er altså en stigning på 8,3 prosent i menns inntekter, og en stigning på 10,49 prosent for kvinner. Inntektene har altså steget for begge kjønn over årene, men forskjellen mellom lønningene lå fremdeles på 33,93 prosent i 2016. Så da kan man spørre seg, hvorfor er det slik?

Min første tanke var å se på om det hadde noe med utdanning å gjøre. Det jeg da finner er tall som viser at andelen kvinner som har høyere utdanning er 7,7 prosent høyere enn det er for menn med 34,7 prosent mot menns 27 prosent. Dette er interessant, men ikke noen avgjørende faktor for høye forskjeller i lønninger.

Det neste var å undersøke hvordan det sto til med andelen kvinner og menn som var i arbeid. Det viser seg at 76,4 prosent av kvinner og 82,4 prosent av menn var i jobb i 2016. Dette er en forskjell på 6 prosentpoeng mellom kjønnene, og neppe en avgjørende faktor for så høye forskjeller. Det viser seg derimot at andelen kvinner som er ansatt på deltid er mye høyere enn det er for menn, med sine 34,9 prosent mot menns 11,9 prosent i 2016. I tillegg så jobber kvinner i mye større grad i offentlig sektor enn det menn gjør, der 67,9 prosent av kvinner jobber i det offentlige kontra 32,1 prosent av menn. Hvis man ser på statistikker om forskjeller mellom offentlig og privat sektor, så ser man at det generelt er høyere lønninger innenfor privat sektor både for menn og kvinner, men mest i favør til menn som dere ser på tabellen under:

Med tanke på at menn også sitter i 65,2 prosent av lederstillingene, kontra 34,8 prosent av kvinner, så kan dette også være en faktor til hvorfor lønningene ser så forskjellige ut.

Hvis man skal trekke en konklusjon ut fra statistikken, så kan det se ut som at menn i lederstillinger i privat sektor står for de største forskjellene, men likevel så ser man også at kvinner har en marginal økning i lønninger der menn helt klart øker mer. Grunnene til hvorfor det er slik kan man bare spekulere i, men tvinger likevel fram spørsmålet: Har Harstad fremdeles en likestillingskamp å kjempe?