Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at innbyggertallet i Harstad sank med 25 personer, og at det er for få kvinner mellom 30 og 40 år.
– Vi trenger flere innbyggere i aldersgruppen 20–40 år, og skal vi vokse må vi har yrkesaktive kvinner som kan stifte familie, sier han.
Antall innbyggere i en kommune har mye å si for inntektene, og dermed også for mulighetene til å finansiere skole og eldreomsorg. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter.
– Enkelt sagt er det slik at hvis skatteinntektene går ned, økes tilskuddet fra staten, og hvis skatteinngangen går opp reduseres tilskuddet.
– Barn gir høyest tilskudd fra staten
Årsaken er at staten ønsker å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet.
– En familie, to voksne, to barn i alderen to til 16 år, tilfører oss 449.000 kroner årlig i frie midler fra staten. Det betyr også at tapet er stort når folk velger å flytte ut av kommunen, sier han.
– Overrasket over nedgangen
Hvert enkelt barn gir med penger fra staten, enn en voksen.
– Det er i all hovedsak barna som står for mesteparten av pengene fra staten. Årsaken er at de forbruker mer kommunale tjenester (barnehage-skole) enn de voksne.
Statistikken viser at, for første gang på mange år, mister Harstad innbyggere. I fjor ble folkeregnskapet minus 25 personer, noe som betyr at det bor 24.820 i Harstad. Tjeldsund var den eneste kommunen i denne regionen som hadde en økning med syv personer. Tromsø økte med 1.097 og Bodø med 536.
– Det er overraskende for oss at innbyggertallet går ned. Vårt inntrykk er at det skjer mye i kommunen, og det investeres i både infrastruktur, næring og boliger. Harstad kommune har alene investert de siste 10 årene mellom 250 og 300 milliarder kroner. I sum bør en så stor investeringstakt gi positive utslag i befolkningsutviklingen, sier han.
Han lover imidlertid at kommunen skal fortsette med å legge til rette for gode oppvekst vilkår for barn og unge.
– Vi bygger nye skoler og har bygd flere nye barnehager. I tillegg legges det til rette for gode fritidsaktiviteter slik at det skal være noe for hele familien.
Hansen vil at kommunen skal være lagt framme på nye trender som er på tur inn.
– Mange av disse trendene ser vi ikke rekkevidden av. Men klarer vi å bygge kompetanse, og ligge langt framme innen kultur, havbruk, olje, gass og handelsnæringen tror jeg på vekst. Vi ser også at urbanisering og digitaliseringen er sterke trender. Det er klart det ligger mange utfordringer her, men også betydelige muligheter.
Rådmannen legger ikke skjul på at han skulle ønske flere private investorer tok sjansen og satset i byen. Han lover at kommunen skal fortsette å være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for nyskapning, men han savner mer aktive og lokale investorer.
– Viktig med lokalt eierskap
Han trekker fram Sverre Utvåg, Stian Arntzen, Per Strand og Harstad Skipsindustri som lokale investorer som har vært villig til å bruke penger på nye prosjekt.
– Hvor kapitalen kommer fra, er ikke det viktigste, for vi må være åpne for ekstern kapital. Men det er alltid en fordel at investeringer er forankret i lokalt eierskap. Da er det ikke like lett å flytte fra kommunen, sier han.
Han inviterer private investorer og bedrifter til å være med på en dugnad for vekst og utvikling.
– Kommunen kan lage en arena for nytenkning og forskning. Rett og slett et instrument der man klekker ut de gode ideene som igjen kan bli til ny virksomhet. Men skal vi få dette til må hele harstadsamfunnet bidra, og vi må tørre å se langt fremover. I dag er det for mange som ikke har blikket festet langt nok fram. Grip ikke vi denne sjansen, er det andre som gjør det, sier han.
