Konsert
Kalabalik m/Heidi Solheim
Harstad kulturhus, fredag kveld
Ca. 200 tilhørere
Sliter litt med å beskrive Kalabalik, de bør nok helst oppleves. Dette ti mann sterke bandet, bestående av garvede musikere, som har fått den fikse ideen å gjøre nordnorske slagere, i Balkansk innpakning. Og for å gjøre forrvirringen enda større, så henter man inn et kvinnelig fyrverkeri av en blues/rockvokalist fra Tromsø. Heidi Solheim fra bandet Pristine, overbeviste på lik linje med Kalabalik.
Ole Thomas Gjærum er den musikalske idemakeren bak bandet. Hans forkjærlighet til denne musikken, har skapt Kalabalik. Han plukker låter, og arrangerer dem. Og fremstår både som orkesterleder, og ikke minst en glimrende konferansier.
Og når Heidi Solheim entrer scenen, i trang grønn kjole, sitt gnistrende røde hår, og barbeint, tar det skikkelig fyr innimellom. Og dama beviser fort at hun kan mer enn hard bluesrock med bandet Pristine. Selv om vi også fikk smakebiter på den musikken, gjennom et par låter av AC/DC, selvsagt også de i balkansk innpakning.
Med nordnorske poplåter som tema, var det veldig mye velkjent stoff som ble presentert, eller vent nu litt. Når man begynner å trikse med dur og moll, er det ikke alt som er like lett gjenkjennelig lengre. Og der tingene er mest arrangert bort, blir det faktisk litt kjedelig for mine ører. Men når melodien ligger der på sølvfat, i spennende og litt annerledes arrangementer, er alt pur glede. Og da svinger det skikkelig i tillegg, så man blir sittende å smile, og trampe takten.
Det er i alle fall hevet over enhver tvil av bandet holdt en solid musikalsk standard. I stor grad hentet fra «Divisjonsmusikken». Musikere som med lang erfaring i å spille etter noter, utvilsomt tar det meste på strak arm. Da er det imponerende at de takler å være bittelitt lurvete, som denne musikken krever.
Jeg skulle ønske at vokalen hadde kommet bittelitt bedre frem, det hadde løftet lydbildet. Og som tidligere nevnt, blir det litt kjedelig når melodien forsvinner i arrangementet. Men jeg er garantert til stede neste gang Kalabik dukker opp på en scene nær meg.
