Kvinnen ble sagt opp i april i fjor etter en flere års lang arbeidskonflikt.

Nå har Ofoten tingrett, under disens, avsatt en knusende dom mot kommunen. Tingretten gir kommunen tildels hard kritikk for måten de i flere år behandlet den kvinnelige ansatte.

Retten mener kommunen gikk unødig hardt fram mot henne for å få henne til å slutte frivillig.

Blant annet fikk hun på storskjerm, på en av sjefenes kontor, vist 36 punkter med kritikk hentet ut fra en ulovlig logg.

Retten mener dette er en meget spesiell måte å håndtere en personalsak på, og det er ikke rart at kvinnen mistet motivasjon og tillit til ledelsen.

Retten har erkjent oppsigelsen ugyldig, den ansatte har fortsatt krav på sin stilling, kommunen må betale 100.000 kroner i oppreisning og de må betale kvinnens saksomkostninger på 288.860 kroner.

Det hele startet i desember 2013. Da det kom ny ledelse ved kvinnens avdeling. Da hadde hun jobbet i kommunen i tre år uten problemer.

Etter kort tid oppsto det konflikt med den nye avdelingslederen.

Den nye lederen ønsket å ha sterk kontroll over hennes arbeidsdag og startet umiddelbart med å føre en hemmelig logg over det han mente var kritikkverdige forhold. Loggføringen foregikk i nærmere 2,5 år, og det ble ført inn mer enn 65 detaljerte hendelser.

Under stort press

Kvinnen mente oppsigelsen var ugyldig fordi den ikke bygger på saklige korrekte faktiske forhold. Hun jobbet i en stilling med svært stor arbeidsbyrde og stor publikumskontakt uten anmerkninger i perioden 2010 til 2013.

Kvinnen ble satt under en stort press av sin nærmeste leder med støtte fra hans nærmeste overordnede. Til tross for at hun varslet om konflikten ble den holdt internt i avdelingen. Den ble aldri løftet opp til rådmann og personalsjef, og retningslinjene for konflikthåndtering ble ikke fulgt.

Kvinnen mente at oppsigelsen, i april 2016, var planlagt og bestemt av sjef 1 som instruerte avdelingssjef som gikk i gang med systematiske utstøtingstiltak, press, detaljstyring, utestengelse, begrenset bruk av fleksitid, nektet henne overtid og instruerte henne om hvilken inngang hun skulle bruke når hun kom på jobb.

Lødingen kommune er en IA-bedrift og burde sørget for et forsvarlig arbeidsmiljø.

Har lydighetsplikt

Kommunen anfører på sin side at oppsigelsen var saklig begrunnet ved at kvinnen leverte mangelfulle arbeidsprestasjoner, hun innrettet seg ikke etter arbeidsgiver, sendte ikke ut foreløpige svar og overholdt ikke tidsfrister.

Arbeidstakere har en lydighetsplikt overfor arbeidsgiver, og kan ikke nekte å utføre ordre. Hun fikk flere tilbakemeldinger og formelle advarsler.

Kommunen anførte videre at det har vært deres intensjon å få henne til å fungere i stillingen.

Dommen er avsagt under disens. Rettens flertall mener arbeidsgiver må bygge avgjørelsen på et korrekt faktisk grunnlag. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden.

Kommunen har ført en logg som skriftlig bevis. Retten mener loggføringen er spesiell. Avdelingsleder førte logg der han registrerte hendelser knyttet til kvinnen som han oppfattet som kritikkverdige.

Hans sjef igjen var klar over loggen og oppfordret han til å fortsette.

Loggen gikk fra desember 2013 til april 2016, og er på til sammen 22 A4-sider.

Ulovlig loggføring

I loggen beskrives det i detalj hva kvinnen har sagt, hennes reaksjon og oppførsel, for eksempel om hun var sint eller glad. Loggen inneholder også vurderinger avdelingslederen gjorde angående kvinnen. Han beskrev også kontoret som rotet og tok bilde av kontoret og la det ved loggen.

Retten mener loggføringen var ulovlig etter arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven.

Loggføringen var å anse som et kontrolltiltak på arbeidsplassen, Retten mener det er tvilsomt om vilkårene for kontrolltiltak var oppfyllt. Et slikt tiltak skal uansett drøftes med tillitsvalgt og berørt arbeidstaker.

Tidsnære nedtegnelser kan være tungtveiende bevis når det er nedtegnet av en tredjemann som for eksempel politirapporter og legejournaler. Når nedtegnelsen er gjort av en person med partsinteresse har den liten verdi. Kvinnen har heller ikke hatt mulighet til å ta til motmæle mot innholdet.

Kvinnen var problemet?

Det ble ført flere referat fra møter med sjef1 og avdelingssjef. Kvinnen ønsket ikke å underskrive disse. Retten mener referatene har større verdi enn loggen, men det at kvinnen ikke skrev under referatene svekker bevisverdien.

Retten mener det ikke foreligger bevis på manglende samarbeidsevne, mangelfull arbeidsprestasjon og lojalitet til beslutninger før ny ledelse ble ansatt i desember 2013.

Retten har merket seg at det er et markert skille da ny avdelingsleder ble ansatt.

Retten retter kraftig kritikk mot kommunens håndtering av konflikten. Lederne har kun hatt fokus på at kvinnen var problemet og ikke åpen for noe annet.

Retten mener måten avdelingssjefen ledet avdelingen og måten sjef1 håndterte konflikten var medvirkende til problemene.

Det er arbeidsgivers hovedansvar å sørge for et godt arbeidsmiljø.

Arbeidsgivers saksbehandling har vært svært mangelfull, og hun har ved flere anledninger blitt utsatt for ikke akseptabel atferd av arbeidsgiver.

Hun er blant annet blitt holdt igjen i lengre tid på et kontor i et forsøk på å presse henne til å skrive under en protokoll.

Tine Helen Elisabeth Kristiansen, advokat for kvinnen, sier tingrettens dom er korrekt og hennes klient er fornøyd med dommen.

Advokat for Lødingen kommune, Cecilie Roaldsøy Sæther, sier det er en dom som er anket.

Ordfører i Lødingen kommune, Atle Andersen, ønsker ikke å kommentere personalsaker, men sier at et enstemmig formannskap har vedtatt å anke saken.