Skrevet av: Roy-Idar Sandberg.
Mr. Nobel, professoren og historikeren Geir Lundestad døde nylig etter kort tids sykdom.
Jeg ble kjent med Geir Lundestad fra min studietid i Tromsø midt på 1980-tallet. Jeg hadde startet opp med hovedfagsstudiet i engelsk med hovedvekt på amerikansk politikk, og jeg var så heldig å få Lundestad som min veileder på dette området.
Før Geir Lundestad hadde rukket å bli 40, hadde han skrevet flere bøker hvor hovedfokuset var på den kalde krigen og det med en grundighet og balanse som vekket anerkjennelse og beundring allerede da blant historikere også internasjonalt. Så når mine temaer knyttet til Cubakrisen, Vietnam, Berlin og andre temaer slik Kennedy-administrasjonen håndterte disse og andre spørsmål, ja så var rådene mange og gode. Det manglet heller aldri på kritiske merknader, bedre dokumentasjon, flere utdypende refleksjoner og ikke minst støttende og oppmuntrende ord om det jeg holdt på med som igjen inspirerte meg til å yte mitt ytterste.
På ett av mine veiledingsbesøk husker jeg vi diskuterte Cubakrisen og kom etter hvert inn på personer som kanskje kunne tilføre arbeidet mitt detaljopplysninger fra noen som sto president Kennedy nær.
Noen dager senere gikk mine henvendelser til Arthur Schlesinger jr. – spesialrådgiver for president Kennedy på latinamerikanske forhold og da en meget anerkjent amerikansk historiker. I tillegg fikk jeg avtale om å få møte Ted Sorensen – taleskriveren til Kennedy. Å få denne unike muligheten til å møte to personer som hadde stått den amerikanske presidenten John F. Kennedy så nært i viktige saker i de tusen dager denne administrasjonen fikk lov til å styre USA, det gjorde et uslettelig inntrykk på meg den gangen. Dette hadde neppe vært mulig å få til uten Geir Lundestad sine råd og vink underveis i mitt hovedfagsarbeid.
Jeg var bare en av flere studenter ved universitetet i Tromsø den gangen som alltid mottok faglige gode råd fra en usedvanlig dyktig og innsiktsfull historiker og som vi i ulike roller opp gjennom årene har gjort det mulig for oss å inspirere andre igjen fra det påfyll Geir Lundestad ga oss.
Historikeren og professoren Geir Lundestad ble i 1990 direktør for Nobelinstituttet, og som sekretær for Nobelkomiteen likte han å omtale seg som «Fredens sekretær» i nesten 25 år. For meg vil likevel Geir Lundestad være et raust og kunnskapsrikt menneske som maktet å inspirere en student i en viktig fase av livet.
Takk Geir Lundestad!