Skrevet av: Bjørn Hall-Hofsø.

Vår kjempegode nabo og venn gjennom mer enn 25 år, Oddmund Tøllefsen, har lagt vekk både fiskestanga, slalåmski, rockesko og muntre kommentarer for godt. Han døde 15. oktober.

Før sykdommen overmannet han var han i sine aktive år en per petum mobile på to bein, alltid full av aktiviteter og virketrang. Oddmund hadde en del av sine barneår i «brakkebyen» i Harstadbotn og jeg hadde flere samtaler med han før sykdommen slo han helt ut, om liv og røre blant bottenrampen i forbindelse med et bokprosjekt.

I disse årene var Oddmund alltid på farta og sykla rundt med han «Kråke-Lars» på sykkelstyret, kråka han sjøl hadde temmet. Det sies før øvrig at kråka var tammere enn han Oddmund i de årene da han reiste til sjøs – på isflak uten hyre og gjorde storbusiness med han Hætta når han og kamerater fant nok bly og kobber og det fant han jo – på propellen til sjarken som lå i opplag på Mathiassenverkstedet. Oddmund vokste opp da byen rocka inn i norsk rockehistorie og ble ungdommens rocke- og danseby nummer en – i alle fall i nord.

Da begynte Oddmund og ungdom fra Chicago, Parken og Eineberget å røre på seg, å trenge seg ut på dansearenaene i Harstad med rockeføtter, Elvis-sleik, og stakkato engelsk med rock’n roll musikk i radioørene og jentene i blåruta Birgit Bardot-kjole med engelske broderi iført vide skjørt over årsopplag av underskjørt.

Oddmund ble raskt en profilert dansepartner da ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen oppfylte ungdomsdrømmene i ei gammel tyskerbrakke med utendørs danseplatt oppe i Folkeparken og et nedsarva lokale med en hørselssvekka gammel, ensom bamse som nærmeste nabo. Oddmund var en ivrig storrocker, populær blant danseglade jenter med hestehale.

Etter han ble kjønnsmoden var det naturlig for Oddmund og rockekameratene å ha med seg kam og tannbørste på innerlomma når de dro på bytur lørdagskveldene- for det var ikke sikkert hvor de havna.

Danse og rockeinteressent bar Oddmund med seg hele livet. I voksen alder da han ble samboer med sin kjære Torild, svingte de rundt i landsdelen og vant flere nordnorske mesterskap, og fikk andreplass i NM i swing i Oslo sin klasse.

Oddmund kom tidlig inn i arbeidslivet. Ei stund jobbet han som kokk hos ho fru Trolie på Grand, men da folk karta sneiper i maten, ble han Oddmund så forbannet at han sa opp. Han var innom eget firma med maling og snekring før han havna hos Forsvarets Bygningstjeneste, på vedlikeholdsavdelingen på Trondenes til han ble pensjonist. På FBT var han en populær arbeidskamerat og et muntrasjonsråd, ifølge hans gamle sjef.

Oddmund var alltid på farta, full gass hele tida, når han ikke var danseløve med hestehale, var han oppslukt av friluftsliv, rypejakt og fiske etter ørret og laks. Så snart vårløysingen kom, ble han en trekkfugl som vendte tilbake til «villmarka» og sesongen varte helt til høsten.

På ferieturer med campingvogna la han alltid opp ruta slik at de hyppig passerte laks og ørretelver og vann.

Oddmund var også samme «fyrverkeri» verbalt, rappkjeftig og elsket å kommentere styre og stell, i hans øyne, mest «utstell» med fast. oppgitte replikk om «udugelige» lokale og sentrale politikere – bruk pisk og pistol!

Men trass i kommentarer som kunne få en ivrig Frp-er til å mumle om «at det måtte være måte på høyrevri», så var Oddmund tvers igjennom en likandes kar, sosial og sine venners venn med glimt i øyene når har fyrte av sine spisskommentarer. Da han var styreleder i borettslaget, drev han fram med entusiasme, sammen med et samspilt styre, igjennom bygging av veranda og egen garasje til samtlige beboere.

Vi har mange gode minner om samvær med Oddmund og Torhild. På hytta, nyttårsaftener, og spesielt grillsamlinger- Oddmund – og Torhild har vært enestående naboer.

Og som noe av det siste han sa da jeg intervjuet han: – Glem ikkje å få med at æ e Bottenramp og e stolt av det. Takk for alt, gamle Bottenramp!

Bjørn Hall-Hofsø.