Minneord skrevet av Knut Bjørklund
Edmund var mitt søskenbarn, født i Lyngen under krigen. En vinterdag i januar 1941 kom han nyfødt til vår bestefars hus på Rasteby, der han fikk omsorg og trygghet til å kunne vokse opp. Halve huset var da bosatt av tyske soldater. I den andre halvdelen var det likevel plass til lille Edmund og hans eldre søster og deres mor. I tillegg bodde andre familier der. Onkler, tanter og deres barn. I krigens år døde flere av Edmunds samboende små søskenbarn, og nye barn kom til.
Bestefaren som var enkemann, tok imot alle sine som manglet hus og mat, til tross for krigens hverdag med bygda full av tyske soldater. Bestefars omsorg for familien fortsatte etter at krigen var slutt. Med sjøen som spiskammer, og et lite småbruk, hadde bestefar evne og vilje til å ta vare på alle sine. Edmund og fem andre av mine søskenbarn fikk en god og trygg oppvekst på gården til bestefar. Om gården og plassen var liten, var bestefars visdom og kunnskap, og hans kjærlighet for barnebarna desto større. Bestefar var ikke en spesielt troende mann, men få andre i Lyngen har på samme måte levd opp til Jesus sine ord om å «la de små barn komme til meg…».
Edmund flyttet etter hvert til Nordreisa sammen med sin mor, og fikk sin ungdomstid der. Som ung mann reiste Edmund til Honningsvåg for å få arbeid, der han møtte sin Peggy fra Porsanger. Hun skulle bli hans kjæreste og følgesvenn livet ut. De bosatte seg i Harstad på 1960-tallet, hvor de sammen bygde hus og hjem, og fikk en stor og blomstrende familie. Edmund var bygningsmaler i hele sitt yrkesliv. Sammen med kollegaene på Bakkeli fikk han være med på mange små og store byggeprosjekter.
Edmunds liv var preget av godhet og nærhet, til familie og sine nærmeste. Han var nøktern i all sin gjerning. Dette var egenskaper han hadde fra sin oppvekt hos sin bestefar. Han påminte seg selv og andre ofte om sin oppvekst med fortellinger fra sin barndom. Dette viktige ankerfeste fra ei lita bygd i Nord-Troms hadde åpenbart stor betydning for Edmund til at han senere i livet kunne finne den beste versjonen av seg selv.
Jeg lyser fred over Edmunds gode minne!