Skrevet av: Alv Ervik.

Den 16. mars i år gikk en kjent og kjær skikkelse i Harstad bort. Elling Haukebøe ble bare 72 år. Elling ble råket av covid like etter utbruddet og ble dessverre svært syk. Etter et sykehusopphold på fire måneder, inklusive rehabilitering, bedret helsetilstanden seg sakte og han kom seg til hektene, selv om helsa nok ikke ble helt som før. Det ble etter hvert mye inn og ut av sykehuset og den 16. mars sovnet han inn på Harstad sykehus med sin familie rundt seg. Det var et sjokk, og det føltes uvirkelig.

Elling levde og åndet for transport, og siden midten av 1970-tallet har Haukebøe Transport AS vært både hans arbeid og hobby. Siden starten har Haukebøe Transport AS vært en familiebedrift, hvor Elling har vært leder i alle år. Selv om både brødre og etterkommere etter både han og hans brødre har vært involvert i driften, har Elling vært sjefen. Likevel ikke mer sjef enn at han over år har sett behovet for å overføre ansvar til neste generasjon. Bedriften fremstår i dag både veldrevet og som en betydelig aktør i det nordnorske og i det nasjonale transportmarkedet. Elling har vært hovedpersonen i dette langsiktige arbeidet. Gjennom sitt engasjement var han en aktet og respektert person over det ganske land.

Han var i mange år leder for Norges Lastebileier-Forbund (NLF) avdeling Troms. Et verv han skjøttet på en meget god måte. Han var opptatt av transportnæringens rammevilkår og hadde gjennom arbeidet i NLF, både på regionalt og nasjonalt nivå, et stort engasjement. Også her nøt han stor respekt.

Bedriften nærmer seg 50-årsjubileum. I alle disse årene har en engasjert familie klart å beholde et beundringsverdig samhold, også i forbindelse med bedriften. Det skal både Elling og resten av familien ha stor ære for.

Jeg var så heldig å være både kollega og venn med Elling i veldig mange år. Som kollegaer hadde vi et svært godt og tett forhold. Vi hadde gjennom mange år et utstrakt samarbeid, både gjennom vårt engasjement i NLF og gjennom et godt forretningsmessig og transportfaglig samarbeid.

Dette gjorde at vi også privat fikk et godt vennskap. I en lang periode kjørte vi ofte sammen, blant annet til styremøter forskjellige steder i landsdelen, noe som jeg tror vi begge gledet oss til. Det var aldri vanskelig å holde samtalen i gang. Gode og fortrolige samtaler hadde vi alltid. Vi kunne snakke åpent om alt og være trygg på at det ble mellom oss. Vi skjønte likevel begge at vi hadde saker vi var uenig om, men det bare krydret våre samtaler og vårt forhold, og ble ofte brukt i humoristisk sammenheng.

Når jeg tenker tilbake på alt vi har opplevd sammen, er det alle de gode minnene som dukker opp. Det er vemodig å tenke på at vi ikke skal få oppleve dette mer. Det var alltid en fornøyelse og en glede å være sammen med Elling.

Det er likevel familien tankene først og fremst går til. Dere har mistet en kjær person. Savnet er sikkert stort, men dere er en flott og sammensveiset familie og jeg er helt sikker på at dere også denne gangen vil evne å ta vare på både minnene og hverandre på en god måte.

Jeg lyser fred over Elling Haukebøes minne.