Skrevet av: Partileder i KrF, Olaug Bollestad.

Ivar Østberg er død. Ivar var Oslo-gutten som gjorde tromsværing av seg. Det skjedde i 1974, da han flyttet til Harstad med kone og fire barn for å arbeide i skolen. Tanken var å bli der nord i to år, men familien flyttet og han ble der i 50 år. Ivar var spesialpedagog, og arbeidet mye av karrieren innenfor barne- og ungdomspsykiatri og PP-tjenesten. De erfaringene han gjorde der, tok han med seg inn i politikken. Han markerte seg som en varm forsvarer for grupper som ikke har hatt sterke interesseorganisasjoner eller lobbygrupper til å tale sin sak.

I 1980 han ble valgt inn i kommunestyret i Harstad, der han var i to perioder. En del av tiden var han varaordfører i kommunen. I 1991 ble han valgt inn i fylkestinget, der han også ble gruppeleder for KrF. I 1997 ble han stortingsrepresentant for Troms etter KrFs «brakvalg» dette året.

Det ga seg nesten selv at han ble KrFs fraksjonsleder i kommunalkomiteen på Stortinget. Det meste av tiden hans på stortinget representerte han et regjeringsparti, noe som innebar et ekstra ansvar for «å holde tunga rett i munnen» – noe som falt lett for Ivar; grundig og seriøs som han alltid var.

Som stortingsrepresentant holdt Ivar Østberg tett og god kontakt med hjemfylket sitt. Han glemte aldri hvem som hadde valgt ham og hvem han skulle representere på Løvebakken. Slik ble han en distriktenes talsmann også i utvidet forstand. Han var både klar og tydelig i saker som gjaldt kommuneøkonomi og distriktspolitikk. Etter årene på Stortinget kalte lokalpolitikken på ham igjen, og her var han aktiv til 2019. I tre perioder var han leder i kommunens eldreråd, og fikk hedersbetegnelsen «eldregeneral» av lokalavisa. Selv beskrev han sin oppgave som «vaktbikkje, men ikke sytpeis». I 2019 ble han utnevnt til æresmedlem av Harstad KrF, og sammen med sin kone har han vært fast deltaker på lokallagets møter. Når han ytret seg, ble han lyttet til.

Ivar Østberg har gjort en formidabel politisk innsats på alle politiske nivåer. På vegne av hele KrF er det med takknemlighet og ydmykhet jeg lyser fred over Ivar Østbergs minne.