Buffer mot usikkerhet

Ved fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett kunne finansministeren fastslå at pandemikrisen er over, også den økonomiske delen av den.

Også den nye finansministeren må først som sist lære seg kunsten å «si nei så det høres ut som ja».

leder

Et nøkkelord i Jan Tore Sanners finanstale, før Erna Solberg formelt varslet regjeringens avgang: «usikkerhetsbuffer». Sammenlignet med tidligere kriser har Norge i det store og hele sluppet nesten utrolig lett fra det. En vesentlig forklaring er de milliardkrevende krisetiltakene som nå rulles tilbake. Men det er også tid for å stramme inn den statlige pengebruken ut over dette, med den økonomiske oppgangstiden vi nå er inne i. Sanner annonserte da også en innstramning i det budsjettopplegget som Støre-partiene og det nye stortingsflertallet skal bringe i havn.

At 2022-budsjettet blir strammere enn i koronatiden, er selvsagt. Men oljemilliardærer er ikke som andre milliardærer. Neste år har Solberg-regjeringen lagt opp til å hente 70 milliarder kroner mer fra Oljefondet enn i 2019, det siste budsjettåret før pandemien – da Sanner proklamerte at «nå er det alvor». Selv uten venstresidens og MDGs letekuttforslag vil oljeinntektene avta i årene som kommer, mens pensjonsutgiftene øker, og grønn omstilling krever tid.

Mer kan hentes fordi fondet stadig eser ut, størrelsen tilsvarer nå sju statsbudsjetter. Dermed blir det tilsvarende mer til gode formål innenfor handlingsregelen på 3 prosent i årlig uttak. Støre-regjeringens støttepartner SV signaliserer at oljepengebruken ikke skal overstige Solberg-regjeringens. Ap og Sp får uansett ingen enkel oppgave når både egne og støttepartiets løfter om forskjellsutjevning, klimagrep, distriktspolitikk og så videre skal settes ut i livet, og både Rødt og MDG presser på.

Frem til 2013 var svingende oljepriser det store usikkerhetsmomentet i budsjettpolitikken. Nå har de internasjonale finansmarkedene overtatt den rollen, og her er pandemikrisen i alle fall ikke over. Etter sju fete år kan verdien av et helt statsbudsjett fordunste, som Sanner påpekte. Vel har norske politikere en økonomisk romslighet som de fleste utenlandske kolleger kan beundre eller misunne. Men også den nye finansministeren må først som sist lære seg kunsten å «si nei så det høres ut som ja» - for å sikre usikkerhetsbufferen.