HT mener:

Affæren brettes ut på det kanskje hittil mest uheldige tidspunktet

Jeg trodde jeg kunne smittevernreglene, derfor sjekket jeg ikke, men det skulle jeg ha gjort. Dette er en type forklaring som politiet sannsynligvis har hørt noen ganger det siste året.

Blir det for mye av det gode, svekkes noe av grunnlaget for dugnaden. Og eksemplets makt blir til avmakt.

leder

At en statsminister som ellers imponerer med sin detaljkunnskap og hukommelse velger akkurat de ordene, er et mildt sagt pinlig etterspill etter 60-årsdagen på Geilo. Både 13 til bords på restaurant og 14 i en leid leilighet er flere enn ti. Og det er et halvt års tid siden den aktuelle begrensningen ble innført og bekjentgjort på flere av pressekonferansene. Antallsregelen er for øvrig mer enn en anbefaling, saken etterforskes nå som mulig brudd på den straffebelagte covid-19-forskriften.

Affæren brettes ut på det kanskje hittil mest uheldige tidspunktet. Pandemien er inne i en ny bølge, smittetallene når stadig nye høyder, helsemyndighetene deler sine skremmende scenarioer, smittevernbestemmelsene tøyer folks tålmodighet og påskeferien er like om hjørnet. Bedre blir det ikke ved at en annen toppolitiker, Ap-nestleder Bjørnar Skjæran, nylig begikk en tilsvarende bommert. Verken han eller de øvrige festdeltakerne i hotellsuiten i Bodø skal ha hatt noen tanker om smittevernregler.

Forglemmelser og feiltrinn betyr selvsagt ikke at politikere anser seg hevet over reglene. Men slike oppfatninger ulmer der ute, og de folkevalgte skal være mer enn varsomme med å puste til ilden. I alle fall er det mye oppdemmet frustrasjon, og naturlig aggresjon, etter et år med kraftige restriksjoner. Etter at statsministerens vurderingssvikt ble avdekket, har hun gjort det eneste mulige: Beklaget dypt, bedt folket om unnskyldning og sagt seg rede til å ta den boten hun måtte bli ilagt. Alt like selvsagt, og stort mer er det ikke å gjøre.

Saken tilsier ikke mistillit i Stortinget. Men skadevirkningene er uoversiktlige, mens behovet for styringstrygghet og dugnad er uforminsket. En lærdom får være at beslutninger om svært detaljerte og stadig endrede nasjonale, regionale og lokale regler og råd kan bli i overkant for selv en detaljdyktig statsminister og de øvrige voksne i rommet på Geilo – og for folk flest. Blir det for mye av det gode, svekkes noe av grunnlaget for dugnaden. Og eksemplets makt blir til avmakt.