HT mener:

Når færre vil føde

Et budskap i regjeringens perspektivmelding er at det må fødes flere barn. Statsministeren har gjentatte ganger vært ute med samme appell - også i en nyttårstale, uten at det resulterte i flere lykkelige begivenheter den påfølgende høsten.

Ordninger kan alltid forbedres, men «mer penger» holder neppe til å snu trenden.

leder

I 2019 var fruktbarhetstallet kommet ned i 1,53 barn per kvinne, det laveste som noen gang er notert og nær halvparten av nivået midt på 1960-tallet. År for år øker avstanden til fruktbarhetstallet 2,1 - som er det norske kvinner i snitt må føde for å opprettholde folketallet her i landet. Synkende folketall innebærer en økende eldreandel og mangel på arbeidskraft. Scenarioene i Perspektivmeldingen er både dystre og velkjente, og det er fundamentet for fremtidig velferd det handler om.

En forskningsrapport fra Folkehelseinstitutt sist uke viser ingen tydelig sammenheng mellom fødsler og folks faktiske økonomiske situasjon. De fem nordiske landene ble rammet ulikt av finanskrisen, men har hatt omtrent samme nedgang i fruktbarhetstallet siden 2009, og heller ikke kvinnenes helsesituasjon ser ut til å påvirke fødelysten.

Intervjuundersøkelsen i rapporten kan tyde på at lavere barnehage- og SFO-priser, økte kontantoverføringer og foreldrepermisjon, en ekstra ferieuke og andre goder vil kunne bidra noe til høyere barnetall. Men FHI presiserer at det ikke er påvist noen klar, statistisk effekt av slike tiltak. Og det hører med i bildet at Norge jo ligger i den internasjonale eliteserien med likestilling og velferdsordninger på dette området. Ordninger kan alltid forbedres, men «mer penger» holder neppe til å snu trenden.

Tross mange fornuftige elementer gjelder nok dette også for et utspill fra KrF-politikeren Ida Lindtveit Røse i VG lørdag om et «politisk barselløft». Røse, som i fjor vikarierte for barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, mener for øvrig at regjeringen fører en feilslått fødselsretorikk og poengterer at hun ikke har født barn «fordi Erna ba meg om det». Enkelt er det ikke. Trolig er FHI på sporet av noe med en passus om endringer i folks familieverdier, noe det er «spesielt vanskelig å få god kunnskap om». Å påvirke verdier høres imidlertid ut som en større utfordring enn å flikke på en av verdens beste velferdsordninger.