HT mener:

Trygghet på hytta

Sterke anmodninger fra statsministeren og helseministeren var tydeligvis ikke tilstrekkelig. Hyttefolk flest gjorde som de fikk beskjed om og kom seg hjem igjen, eller droppet den planlagte hytteturen.

Ingen kan være i tvil om begrunnelsen for å nekte overnatting i fritidsboliger utenfor egen hjemkommune.

leder

Men fortsatt var det så mange som ga blaffen at regjeringen valgte å etterkomme ønsket fra en rekke typiske hyttekommuner om å gjøre hytteopphold til et straffbart forhold.

I mellomtiden hadde enkelte kommuner bedt Heimevernet om hjelp til å sende hjem de gjenstridige, mens hytteeiere svarte med å kreve fritak for eiendomsskatt. Ingen kan være i tvil om begrunnelsen for å nekte overnatting i fritidsboliger utenfor egen hjemkommune. Ved et koronautbrudd har hver kommune nok med å sørge for sine faste innbyggere.

Da virker det mer enn vinglete når den forskriften som ble fremlagt torsdag, gir familien til en koronasmittet mulighet til å dra på hytta, mens den smittede selv holder seg hjemme. Mer strid kan nok ventes, om så vel dispensasjoner som sanksjoner, dersom hytteforbudet videreføres inn i påskeuken. Men når unntakstilstanden en gang kan oppheves, er det noen sider ved den aktuelle hyttedebatten som bør videreføres. Eller rettere sagt, hvor debatten bør påbegynnes.

I Hytte-Norge får enkelte kommuner helt opp til en tidobling av innbyggertallet i høysesongene. Et fylke som Innlandet har 180.000 boliger og 90.000 hytter. Og mer skal det bli, i store deler av landet. Svære hyttefelt blir stadig større, og nye utmarksarealer reguleres til utbygging. Titusener av nye hytteprosjekter ligger i kommunenes plansystemer. Legg så til at eldrebølgen slår inn også i hyttebefolkningen. Men det kommunale tjenestetilbudet er simpelthen ikke dimensjonert for denne utviklingen.

Som Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret spissformulerte det på NRK forleden, takker hyttekommunene ja til inntektene, men nei til kostnadene. Lederen i Utmarkskommunenes Sammenslutning, Hanne Alstrup Velure, etterlyser med rette en debatt om hyttebygging og velferdstjenester. For det kommunale inntektssystemet er ikke innrettet mot en fremtid hvor flere vil tilbringe mer av sin alderdom på hytta og flere også vil jobbe fra hytta i perioder. Da blir ikke hytta den trygge tilflukten folk ønsker, heller ikke i koronafrie tider.