HT mener:

Kultur og idrett må hjelpes på beina

Onsdag lanserte kulturminister Abid Raja (V) krisepakken til kulturlivet. Den inneholder 900 millioner kroner til å dekke blant annet tapte billettinntekter for arrangørene, og inkluderer både idrett, kultur og frivilligheten ellers.

900 millioner kroner er mye penger, men garantert ikke nok når idrett og kultur skal stables på beina etter koronaepidemien.

leder

Det er mye penger, men garantert ikke nok når idrett og kultur skal stables på beina etter koronaepidemien.

I går kunne Harstad Tidende melde at Contrasto-festivalen er satt på vent, og det begynner for alvor å brenne et blått lys for gjennomføringen av årets festspill. Bakgården-festivalen i august er også i spill, og det samme med Arctic Race, som i år skal ha sin store finale i Harstad. Skiarrangørene i Medkila og Kilkam anslår for sin del et inntektstap på en halv million på korona-avlysninger i mars måned.

Når et helt samfunn lukkes, stenges og settes på pause, får det selvsagt fatale følger for økonomien i de fleste bransjer, deriblant kultur og idrett. Og kansellerte arrangement, turneer, utstillinger m.m. får enorme konsekvenser, ikke bare for utøverne, men også for lyd og lyspersonell, teknisk ansvarlige, managere, arrangører, bookingagenter osv.

Svært mange av aktørene er frilansere, der inntektene er ujevne, sesongbaserte og uforutsigbare. Og det som skjer nå er dramatisk. Provisoriske og spontane «konserter» via diverse digitale plattformer popper opp som paddehatter, og folk blir bedt om å vippse penger direkte til artistene. Det er selvsagt flott, og dette er da også en kreativ gjeng som vet å sette mening til ordtaket «Nød lærer naken kvinne å spinne».

Men det er ikke i nærheten av å være nok, og den ferske kulturministeren Abid Raja har fått en brå og krevende start på sin ministerpost. Det er opprettet en midlertidig ordning for såkalt «inntektssikring», som i praksis vil si at frilansere vil få utbetalt åtti prosent av gjennomsnittsinntekten sin de siste tre årene.

I dette ligger det en forståelse for at også frilansere må hjelpes nå. Men de mange og fragmenterte fagforeningene i kulturlivet er likevel kritiske og skeptiske. De fleste av de rammede har mistet all inntekt over natta. Regninger, låneavdrag, husleie og faste utgifter fortsetter jo å løpe mens dagene og ukene går. Mange av dem det gjelder hadde fra før svært usikker og vaklevoren økonomi. Reservene finnes ikke.

Kulturen lider alltid i nedgangstider, og det er ofte de budsjettene det blir kuttet først i, når det skal strammes inn. Nå oppfordres privatpersoner til å trø støttende til, vippse penger, kjøpe plater, strømme norsk musikk osv. Det er fint, og det er bare å gjenta oppfordringene fra aktørene. Men viktigst: De nasjonale myndighetene er nødt til å sørge for at færrest mulig bukker under.