HT mener:

Viktig å ikke bli rammet av panikk

Det startet onsdag kveld: Da ble det kjent at en kvinne i Tromsø er smittet av det beryktede coronaviruset.

Det er med andre ord all grunn til å ta smittevern på alvor, men det er ingen grunn til panikk.

leder

Kvinna er etter alt å dømme frisk, lite smittefarlig og har sannsynligvis heller ikke rukket å smitte andre. Så ble det før helga kjent at flere nordmenn sitter i karantene mens de venter på resultater av undersøkelser og på at medisinsk ekspertise skal friskmelde dem. Og i helga ble det rapportert om stadig flere som er smittet.

WHO har hevet risikonivået gradvis, og med en massiv mediedekning i tillegg, er det selvsagt ikke rart at noen kjenner på hypokondriske trekk før man føler feberen stige og angsten kommer sigende.

Det er imidlertid all grunn til å mane det norske folk til en viss form for ro. Coronaviruset er smittsomt, og det vil mest sannsynlig smitte mange, kanskje så mange som 25 prosent av befolkningen. Imidlertid er det kun de aller, aller færreste som vil bli alvorlig syke, og enda færre som risikerer å dø. Da SARS herjet for 17 år siden, var dødeligheten høyere enn hva som gjelder for dagens virus.

Folkehelseinstituttet påpeker at eldre og personer med underliggende kronisk sykdom ser ut til å ha høyest risiko for et alvorlig sykdomsforløp.

Det europeiske smittevernbyrået skriver at generelt er unge barn, eldre og de med høyt blodtrykk, hjertesykdommer, diabetes, leversykdom og luftveissykdommer som kan forvente å være mer utsatt for å utvikle alvorlige symptomer. Resten vil – i stor grad – bli alt fra knapt syk i det hele tatt til typisk slitsomt influensasyk.

I all hovedsak skal de aller, aller, aller fleste av oss ikke gå rundt med en frykt for selv å bli syk, men heller sørge for at vi – når eller om vi blir bærere av coronaviruset – ikke smitter mennesker som er i faresonen. Altså skal vi vurdere om vi bør vente noen dager med å stikke på aldershjemmet for å besøke vår gamle mor eller bestemor.

Like mye skal vi passe på god håndhygiene, og huske regelen om å holde en viss avstand til andre mennesker og nyse inn i albuen. Slike tiltak vil være med på å gjøre smittefaren betydelig mindre.

Det er med andre ord all grunn til å ta smittevern på alvor, men det er ingen grunn til panikk. Frykt og panikk kan i seg selv forsterke helsefaren.