HT mener:

Folkets valgte

Folkeavstemninger var tema for to av de mange grunnlovsforslagene Stortinget innledet det nye året med.

Som kjent finnes det en solid åpning for folkeavstemninger i dagens lovverk.

leder

Et forslag fra Sp-hold gikk ut på at lovvedtak og norsk tilslutning til nye traktater skulle kunne settes til side av et flertall i en folkeavstemning. Dette skulle gjennomføres når minst 100.000 statsborgere krevde det og være gyldig med minst 40 prosent valgdeltagelse. I det andre forslaget, fra Frps Erlend Wiborg og den nå uavhengige representanten Ulf Leirstein, var initiativet plassert i stortingssalen med en tredjedels oppslutning som minstekrav.

At forslagene ikke har pådratt særlig stor offentlig oppmerksomhet, skyldes trolig at sjansene for flertall var omtrent som for det rituelle forslaget om å avskaffe monarkiet. Og folk flest har liten grunn til å sørge over at de i og for seg gode intensjonene om å nedfelle styrking av folkestyret i Grunnloven, ble nedstemt av et stort og tverrpolitisk flertall. Et vesentlig motargument gjelder forskyvning av makt og dermed svekkelse av vår lovgivende myndighet, Stortinget, innen det maktfordelingsprinsippet Grunnloven bygger på. Siste maktutredning påviser hvordan politikernes reelle makt er under press fra mange kanter.

Videre melder det seg et spørsmål om hvor representativt det blir med 100.000 underskrifter — 2,6 prosent av alle stemmeberettigede — i en sak med høy kampanjefaktor. Og uansett krav til deltagelsesprosent, kan det fort bli en diskusjon om geografisk og annen fordeling av stemmene ved et knepent flertall. Under EU-kampen i 1993 var krefter på nei-siden på farten med nye og detaljerte krav for å kunne «godkjenne» et ja-flertall.

Som kjent finnes det en solid åpning for folkeavstemninger i dagens lovverk. Stortingsflertallet har like solid dekning for sitt hovedsynspunkt, at dette har fungert godt uten grunnlovsfesting. Når forslagsstillerne vil tilføre folkestyret en ny «sikkerhetsventil», kan det trygt henvises til den best kvalitetssikrede av dem alle: demokratiske valg, hvor de folkevalgte får fornyet eller inndratt folkets tillit.

Og systemet i folkeavstemningslandet Sveits, hvor den siste kantonen vedtok stemmerett for kvinner i 1990, har begrenset importverdi for land med andre konstitusjonelle tradisjoner.