Leder:

Vold mot de yngste

  Foto: Johannessen, Sara

Undersøkelser tyder på at så mange som hvert femte barn har opplevd vold i oppveksten.

leder

Nylig holdt barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) foredrag for diplomater fra 54 land om norsk barnevern og hvordan systemet fungerer. Det høres ut som en fornuftig prioritering fra den ferske statsrådens side. I flere land har det vært demonstrasjoner mot denne norske etaten, og en polsk konsul er erklært uønsket i Norge etter bokstavelig talt å ført kamp mot barnevernet. Å bli fratatt omsorgen for sine barn må jo være noe nær det verste foreldre kan oppleve.

Men såkalt oppdragervold er samtidig noe som kort og godt ikke aksepteres her i landet, uansett hvor normalt det måtte være i andre kulturer og religioner. Ropstad har gode grunner til å styrke barnevernet, slik han varsler. En annen av de gode grunnene er nye oppgaver som er overført til etaten når det gjelder ansvar for unge kriminelle.

Her trengs det virkelig noen løft, i første omgang i de større byene der voldelige gjenger av mindreårige har oppdaget at samfunnet mangler maktmidler til å stanse dem. Men den største utfordringen er og blir den volden som utøves i de nære relasjoner. Undersøkelser tyder på at så mange som hvert femte barn har opplevd vold i oppveksten.

Det finnes dokumentasjon så det holder på at samfunnet ofte svikter sin oppgave med å beskytte de svakeste. Tilfeller hvor ingen fanget opp signalene i tide, eller at bekymringsmeldinger ikke ble fulgt opp. At politiet melder om manglende kapasitet til å etterforske slike saker, er uholdbart - og reiser noen spørsmål om prioriteringer. Men den helt sentrale instansen overfor omsorgssvikt og overgrep mot de yngste, er selvsagt barnevernsetaten. Barneombud Inga Bejer Engh har også for sin del foretatt en riktig prioritering ved å blinke ut barnevernet som et hovedsatsingsområde.

Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan, og Ropstad lanserte denne uken «fem nye grep». Mindre gjennomtrekk og økt kompetanse i etaten, bedre samarbeid mellom etatene og mer vekt på forebyggende arbeid. Og mer til. Gode intensjoner, og ingen av dem er gratis å sette ut i livet. Et årvåkent ombud kan forhåpentlig bidra til å holde trykket oppe - med merkbare resultater i hver enkelt kommune, der hovedansvaret for den løpende virksomheten nødvendigvis må være plassert.