Leder:

På tide å legge seg flat

  Foto: Tore Skadal

Fellesnevneren er at begge sakene setter fingeren hardt i brystkassen på Harstad kommune.

leder

Fylkesmannen i Troms konkluderer i to tilfeller med at tjenestetilbudet fra Harstad kommune «ikke er forsvarlig». Hva med litt ydmykhet? Ja, til og med en beklagelse – og en ordentlig forsikring om at dette blir tatt på alvor.

I løpet av få dager har Harstad Tidende omtalt to tilfeller der Fylkesmannen har vært på banen med krass kritikk. I forrige uke skrev vi om Evy Jensvolls to år lange kamp for at hennes

Parkinson-rammede søster skulle få sin rettmessige plass på et sykehjem i Harstad. Denne uken omtalte vi en sak der Fylkesmannen gir de pårørende medhold i at deres mor ikke fikk en verdig behandling på sykehjemmet. Sakene er hjerteskjærende på hver sin måte, og fellesnevneren er at begge setter fingeren hardt i brystkassen på Harstad kommune.

Reaksjonene har heller ikke latt vente på seg – fra politisk hold. Fremskrittspartiet er «lei av skrekkhistorier», og ordfører Marianne Bremnes har bedt rådmannen om en redegjørelse. Administrasjonen har fått marsjordre om å følge opp Fylkesmannens kritikk.

Det politiske engasjementet måtte komme. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende. Men politikerne kan ikke bare peke på andre. De er også nødt til å gå i seg selv. Hva har de bidratt med? Hvor tett på har de egentlig vært på et område som for Harstad kommune er en stor omdømmeutfordring. Kanskje til og med den største.

Det synes åpenbart at administrasjonen trenger hjelp til å forstå alvoret i situasjonen. Det etterlatte inntrykk etter de to sakene som nå er kommet fram i lyset, er nemlig en administrasjon som bagatelliserer situasjonen. Uttalelser som at kommunen har en forsvarlig tjeneste på sykehjemmene, og at man – underforstått – «bare» blir klaget inn til Fylkesmannen tre til fem ganger i året, ligger langt unna det ydmykhetsnivået man må kunne forvente i en slik situasjon. Ett tilfelle er ett for mye, og at man ennå ikke engang har svart Fylkesmannen, fire-fem måneder etter fristens utløp, understreker alvoret i situasjonen.

Både politikere og administrasjon må gå i dybden på problemet. Her er det åpenbart behov for en oversikt – og en konkret handlingsplan.