Leder:

Utsolgt på medisin

  Foto: CHRISTER REMEN

Til og med kreftpasienter har fått utsatt behandling fordi medisinen ikke var å oppdrive.

leder

Hvordan oppleves det å komme til apoteket for å hente ut sin blodtrykksmedisin og få beskjed om at, dessverre utsolgt – og ingen vet når vi får den inn igjen? Altfor mange har vært i en slik situasjon de siste årene. Siden 2016 har faktisk antallet tilfeller av legemiddelmangel doblet seg for hvert år, til 684 registrerte tilfeller i fjor, og Statens legemiddelverk frykter ny økning i 2019. Og det er ikke nisjepreget medisin for sjeldne sykdommer som preger statistikken. Primært dreier det seg om produkter som hundretusener av nordmenn er avhengige av, som medisiner mot lavt stoffskifte, blodfortynnende midler og blodtrykkstabletter, hjertemedisin og vaksine mot lungebetennelse.

Til og med kreftpasienter har fått utsatt behandling fordi medisinen ikke var å oppdrive, forteller fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. I et intervju med Stavanger Aftenblad peker han på en vesentlig årsak til tingenes tilstand: Når de store legemiddelselskapene ikke lenger finner en medisin økonomisk interessant, selges produksjonsrettighetene til mindre firmaer med større leveringssikkerhet. Et trekk i det samme bildet er sentralisering av produksjonen og produsenter som flytter virksomheten ut av Europa.

Med de kreftene man her står overfor, hjelper det ikke så mye å være ett av verdens rikeste land, ei heller å ha opphevet apotekmonopolet. Norge utgjør et lite marked i den store sammenheng og med en ganske minimal egenproduksjon av legemidler. Situasjonen er uholdbar for hver enkelt pasient som rammes. Og utviklingen er illevarslende med tanke på beredskapen i samfunnet. De nye produsentmønstrene betyr i seg selv økt sårbarhet i en krisesituasjon.

At norske myndigheter nå forbereder en beredskapslagring av noen av de aller viktigste medikamentene, er et godt tiltak så langt det rekker. Å lagre for ethvert behov ville være umulig; medisin er ferskvare. Men medisinlagre blir uansett å lindre symptomene. Noe kan trolig også oppnås ved å spre innkjøpene på flere leverandører. Men sakens kjerne er forholdet mellom nasjonale myndigheter og legemiddelgigantene. Kjernepunktet er gigantenes samfunnsansvar. Og for å styrke dette, trengs et forsterket press gjennom internasjonalt samarbeid.