Helseminister Bent Høie (H) har stått last og brast med helseforetakets fadese i flyambulansesaken, men ble i realiteten strippet for makt i sakens anledning sist torsdag.

Opposisjonen sparte riktignok Høie når det gjelder posisjonen som helseminister, men en instruksjon i luftambulansesaken må betraktes som mer rammende enn et spark på leggen.

Mange vil si at arrogansen som er utvist av helseforetaket og helseminister ikke rimer med den virkelighetsforståelsen man har i Nord-Norge. Når det så viser seg at det ikke er EU-grunnlag for å droppe virksomhetsoverdragelse i anbudene, er det mange som sliter med tilliten til både statsråd og foretak.

Livet er en rad av kompromisser, men dette vedtaket gir rom for mer trenering, selv om intensjonene er de beste. Det burde vært klargjort hundre prosent, og en gang for alle, at det handler om helsevesenets hoder og hjerter, som må være med når et anbud utlyses for ambulansetjenesten. Da må man ta høyde for en virksomhetsoverdragelse som skaper trygghet i prosessen, enten det er på sjø, land eller i lufta.

Dette verken kan eller bør være en arena for sosial dumping, så får man heller gjennom egnede forhandlinger ta stilling til lønnsspørsmål. Det alle bør være mest opptatt av er at Lufttransport eller Babcock sikrer at disse hodene og hjertene er med videre, med sin kompetanse og kunnskap knyttet til livredning, geografi og klima. De kan nemlig ikke klones når fagmiljøet har forvitret.

Anbudspraksis kan gi kvalitet for pengene, og er i seg selv ikke problemet, men vi trenger gode overgangsordninger som sikrer pasientene og kvalitet i tjenesten. Det henger sammen.