Finnmarks befolkning har ropt et rungende nei til å havne til sengs med Troms. Men motstanden er et nytteløst selvbedrag.

Brudd i forhandlinger, vedtak om nekt — og nå folkeavstemning. Det gjenstår bare sivil ulydighet før finnmarkingene har prøvd absolutt alt for å unngå sammenslåing med Troms. Stemmene i folkeavstemninga ble talt opp onsdag, og 87 prosent i Finnmark har sagt nei til sammenslåing- Det er ingen bombe, selv om nei-tallet ble noen prosentpoeng høyere enn politiske kommentatorer hadde spådd på forhånd.

Folkeavstemninga får ingen politisk konsekvens. Derfor er også resultatet uinteressant. Stortinget har vedtatt sammenslåing. Slik blir det, og derfor framstår avstemninga som et selvbedrag.

Å følge denne fusjonsprosessen videre, kan bli en lidelse. Og kanskje er det vi nå ser egentlig begynnelsen på slutten for fylkeskommunene. Trolig er det bare et spørsmål om tid før debatten kommer for fullt. Hva skal vi med dette forvaltningsnivået, med politikere svært mange velgere ikke har noe forhold til, og et administrativt ledd vi trolig vil klare oss godt uten.

Og vi gjentar det gjerne; Dersom vi skal ha en region i nord, må det være hele Nord-Norge. Troms og Finnmark blir aldri noen politisk, samlende enhet. Nord-Norge kan bli det, og hvis det er noe denne landsdelen trenger, er det politkere som trekker i samme retning, i kampen mot Oslo-suget.