Nok en gang noterer vi oss at gjennomsnittsmålingen på strekningen Mølnåsen-Nordvikmyra har god og ønsket effekt. Derfor er det på tide med flere fotobokser.
Blant flere aktuelle er Sollia-Tennvassåsen en yndet fartsstrekning som må vurderes. Sist sommer ble en bilfører med rykende ferskt førerkort målt til 189 km/t i denne 70-sonen, og han er dessverre ikke alene om å bedrive lavtflyging på vei av middelmådig kvalitet. Til stadighet rapporteres det om grassatkjøring, og for å ta i bruk en klisjé: Det er et under at ikke liv er gått tapt. Spesielt når man trekker inn det faktum at det heller ikke er gang- og sykkelsti på strekningen. Ironisk nok blir det også hevdet at verstingene har blitt verre etter at fartsgrensen ble nedgradert fra 80 til 70.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen må gjerne snakke varmt om heller å prioritere andre trafikksikkerhetstiltak som midtdelere og holdningsskapende arbeid. Men på strekningen Ervikeidet (avkjøringen til alpinsenteret)-Tennvassåsen, er midtdelere selvsagt en umulig løsning, og holdningsskapende innsats kan aldri bli noe annet enn et godt og nødvendig supplement. Her må andre fartsreduserende tiltak settes inn, og da fremstår gjennomsnittsmåling, eller streknings-ATK, som det beste.
Effekten er altså godt dokumentert, basert på snart fem års drift like sør for Harstad. En reduksjon fra 167 forelegg i 2014 til 43 forelegg i 2017 er en svært positiv utvikling, og selv om noe av nedgangen muligens kan tilskrives færre driftsdøgn, hersker det ingen tvil om at det tråkkes lettere på gassen.
Men det er gjennomsnittsmåling over en lengre distanse som gjelder, for ifølge beregninger gjort av Statens vegvesen, er nemlig effekten tre ganger bedre enn såkalt punkt-ATK. Dette fordi bilistene senker farten over en lengre strekning, og ikke bare rett før fotoboksen.