Den norske kapitalismen krever sitt. Kapitalisme er et helt utmerket verktøy, men kapitalismen er ikke særlig vakker i utemmet utgave. Da blir det lett til primitiv rovdyrkapitalisme, som Kåre Willoch kaller det. Og som fredsprisvinner Muhammad Yunus ga en forelesning over i sitt Nobelforedrag søndag. Han ytret seg i noe mindre tabloide vendinger enn den tidligere norske statsministeren ved noen tilfeller har gjort. Yusuf erklærte seg som tilhenger av det frie marked, kapitalisme og globalisering. Men han understreket behovet for styring. Fredsprisvinneren brukte et bilde for å illustrere sitt poeng. Han ser globaliseringen som en hundrefelts motorvei som går på kryss og tvers av kloden. Hvis det er fritt frem for alle på denne motorveien, vil alle feltene bli overtatt av kjempelastebiler fra verdens store økonomier. Rickshawene fra Bangladesh vil bli presset ut av motorveien. Det er behov for trafikkregler og trafikkpoliti på denne globale motorveien - slik det også er i forhold til markedskrefter og kapitalister.

Willoch mener grådighetskulturen blant næringslivsledere er ett utslag av rovdyrkapitalismen. Et annet er når en bedrift overtar en annen for å få hånd om midlene i selskapet. Man nedlegger byttet bare for å ta innholdet.

For Yunus var det under oppholdet i Norge viktig å rette oppmerksomheten mot selskapet Telenor eier sammen med Grameen Bank. En intensjonsavtale åpnet for at Telenor skulle selge seg ned slik at Grameen Bank kunne overta som majoritetseier etter Telenor. Men Grameen Phone, som selskapet heter, har gått så bra at Telenor vil bort fra hele avtalen, beholde aksjene og dermed avkastning fra jobben 300.000 telefondamer bidrar til.

Mens Yunus er i Norge la regjeringen frem sin mye omtalte eierskapsmelding. Den gir mulighet til å legge sterkere føringer på bedrifter staten er majoritetseier i. Men den adgangen vil regjeringen ikke benytte til å be Telenor etterleve sine opprinnelige intensjoner i Bangladesh.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland ba i går Telenor selge seg ned. Men Telenor forholder seg til aksjelov og jus - og vil beholde kontrollen. Fredsprisvinneren og hans arbeidsomme kvinner har åpenbart lett spill med en norsk befolkning i fredsprisrus og førjulsstemning.

Men Telenor er nok en hardere negl som ikke handler på sentimental impuls. I går satte Telenoraksjen ny rekord på Oslo Børs. Verdien er tredoblet siden deler av selskapets aksjer ble omsettelig for få år siden. En suksess også de fattige telefondamene i Bangladesh har bidratt til.

Nå vil de kjøpe seg opp i det norskeiede datterselskapet i deres hjemland. Det må gå an å finne en fornuftig løsning på denne saken.

Telenor

må finne

en vei ut

av denne

handelen