Skrevet av: Ingrid Nilsen Lie, universitetslektor og studieprogramleder for bachelor i barnevern campus Harstad ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT Norges arktiske universitet, Kaja Eriksen, student i barnevernspedagogikk, andre studieår, Ida-Mari Nordahl Hanssen, student i barnevernspedagogikk, andre studieår, Kristoffer Moen Pedersen, miljøveileder ved Kila skole og tidligere student i barnevernspedagogikk, Margrethe Tresselt, universitetslektor og assisterende instituttleder ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT Norges arktiske universitet.
Situasjonen i skolen er alvorlig. Vi kan gjøre noe med det – tilby fagfolk med sosialfaglig kompetanse.
Tirsdag i forrige uke inviterte Utdanningsforbundet til åpent møte om situasjonen i Harstad-skolene. Lærere, skoleledere og foreldre roper varsku om alvorlige forhold som utenforskap, utagerende adferd og slitne lærere. Møtet tydeliggjør et behov for flere fagfolk inn i skolen – og da særlig fagfolk med sosialfaglig kompetanse. Det kan vi gjøre noe med.
Tidlig innsats, ikke brannslukking
Ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid utdanner vi fagfolk med særlig kompetanse på barn, unge og familier. Barnevernspedagoger kan arbeide forebyggende på individ-, gruppe- og samfunnsnivå gjennom å ha kunnskaper og ferdigheter til å sikre at barn og unge opplever trygghet, inkludering, læring og mestring.
Våre studenter har praksis i skoler og barnehager. De blir utdannet til å kunne arbeide miljøterapeutisk. Miljøterapeutisk arbeid handler om å skape endring gjennom å arbeide med psykologiske, sosiale og fysiske betingelser hos grupper eller hos den enkelte. Mange innenfor skolen opplever å drive med brannslukking fremfor å være i forkant av en uønsket situasjon eller hendelse. Tidlig innsats handler om å se de små problemene før de blusser opp til å bli store og uhåndterbare.
Livet i klasserommet
Forestill deg at du står i et som klasserom som lærer. Målet ditt som lærer er at elevene tilegner seg en god forståelse av faget. Neste kapittelprøve er om tre dager, så det er viktig alle elevene følger med. Skoleklokken ringer, og elevene er på vei inn.
Noen elever finner fram boken med en gang, setter seg pliktoppfyllende ved pulten sin. Andre prater høylytt med utestemme mens noen ikke finner boka. To gutter fortsetter konflikten de hadde fra ballbingen rett inn i klasserommet. De blir ikke enige om hvem av dem som fortjente gult kort i sklitaklingen, så de begynner å slåss med hverandre. Læreren ser seg så nødt til å gripe inn. Allerede er det gått 5 minutter av timen, og læreren føler at de mister verdifull tid. Dersom du var læreren i dette tilfellet, hva ville du ha gjort?
Hva kan vi bidra med?
Vi vil argumentere for barnevernspedagogens plass i fremtidens skole:
En systematisk observatør: I barnevernsstudiet lærer man tidlig at observasjon kan brukes som en metode. Observere handler om å legge merke til og rette oppmerksomheten mot noe. Barnevernspedagogen kunne i friminuttet ha løst situasjonene mellom guttene i ballbingen. Observasjon kan brukes bevisst for å ivareta elevene og arbeide målrettet med miljøet også i friminuttene. Barnevernspedagogens tilstedeværelse som trygg voksen kan også føre til at elevene føler seg godt ivaretatte.
En å snakke med: Et annet verktøy for barnevernspedagogen er samtaler med barn. Dette er en nyttig kompetanse i møte med barn og unge. Dette gjør at man ikke er så redd for å spørre rett ut hva barnet føler. Selv voksne med lang erfaring innenfor skole kan kvie seg for å snakke om det som oppleves vanskelig. På barnevernsstudiet lærer man å lytte anerkjennende, stille åpne spørsmål og oppsummere hva barna forteller. Dette skal være til hjelp for å fange opp viktig informasjon, samt at den som forteller, opplever å bli sett og tatt på alvor.
Tverrfaglige team: Ifølge læreplanverket «Kunnskapsløftet» skal skolene handle i tråd med prinsippene «likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring». Stadig flere kommuner har sett behovet og opprettet miljøteam på skolen. Miljøteamet kan samarbeide systematisk med ledelse, kontaktlærere, faglærere, helsesykepleier og foreldrene til den enkelte elev som behøver det. Barnevernspedagogens rolle i miljøteamet er å styrke «laget» rundt eleven, gjennom å lede og bidra i arbeidet med å sørge for at eleven føler seg inkludert og godt ivaretatt av støtteapparatet. I skolen kan barnevernspedagogens kompetanse bidra til at eleven kan få hjelp og oppfølging som er tilpasset deres behov. Et målrettet endringsarbeid krever god tid og bør være systematisk for at det skal ha god effekt. Skolens lærere har i dag ikke nok timer løpet av sin arbeidshverdag til å systematisk følge opp enkeltelever og foresatte som har behov for det.
Raskere hjelp: Det er lange lister hos BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). Om det settes inn flere ressurser som barnevernspedagoger i skolen, kan det bidra til at barn med atferdsvansker får raskere hjelp. Dette vil kunne skape en ringvirkning i systemet, der barn som får den hjelpen de trenger til rett tid, kan unngå lange ventelister på BUP og PPT. Hvis det er flere ressurser i skolen med kompetanse rundt adferdsproblematikk, vil det være lettere å kunne skape en endring i skolemiljøet
Godt samarbeid med foreldre: Barnevernspedagogen kan bruke sin kompetanse på å anvende tilpassede metoder og tiltak i samarbeid med elever og foresatte. Dette kan bidra til at elevers skoleprestasjoner forbedres, som igjen kan påvirke elevens trivsel på skolen. Ufrivillig skolefravær er i dagens samfunn ikke uvanlig, og her er der viktig at både eleven og foresatte får den oppfølging og kompetanse de har behov for i hverdagen. Det må være tid og rom for dialog og samarbeid. Et miljøterapeutisk tiltak kan være foreldreveiledning i regi av skolen for å legge til rette for et godt samarbeid. La lærerne gjøre det de er gode på, og la barnevernspedagoger få plass til å gjøre det de er gode på.
Gjennom utdanning: Når studentene er ferdige med sin bachelor, har de praksiserfaring fra både skole, barnehage og institusjon. Allerede som student får man erfaring med utagerende adferd og ekskludering på de ulike praksisplassene man er på. Barnevernsstudenten utfordres på hvordan de skal håndtere og stå i utfordrende situasjoner med barn og unge. Gjennom refleksjoner med veiledere om hva man har erfart og hva man kunne ha gjort annerledes i de ulike situasjonene, blir man bevisstgjort sin personlige kompetanse.
Bedre muligheter til utdannelse
Behovet er stort for bred kompetanse og utdanning for å imøtekomme utfordringene i skolen. Harstad kommune bør arbeide aktivt med å få på plass miljøterapeutiske team i skolene.
Barnevernspedagogutdanningen ved UIT starter samlingsbasert bachelorutdanning i barnevern ved campus Harstad og campus Alta. Fordelen med å studere samlingsbasert er at man kan jobbe mellom samlinger. Vi kan bidra til at de som ønsker utdanning, kan få mulighetene. Fremtidens skole har behov for en yrkesgruppe som har et samlet fokus på eleven, foresatte og miljøet.