Skrevet av Kristian August Eilertsen, kommunestyrerepresentant for Fremskrittspartiet.

I kommunestyrets møte 31. mars fremmet Fremskrittspartiet et forslag om at det skulle gis en uforbeholden unnskyldning til nå avdøde Jan R. Brandsdal og de etterlatte. Bakgrunnen for forslaget er kommunen hittil ikke har erkjent at man har gjort feil, og å si unnskyld for dette.

Fremskrittspartiet ville at kommunestyret skulle skjære gjennom og si det administrasjonen ikke ville si. At det også skulle sitte så langt inne for flertallet i kommunestyret å si unnskyld, er både sjokkerende og skuffende.

Fremskrittspartiet ble overrasket over at ikke en eneste politiker i kommunestyret sa noe om saken. Det var bare undertegnede som fremmet forslaget, og fungerende ordfører Espen Ludviksen fra Senterpartiet, som sa noe i saken. Ludviksen var nærmest pålagt å si noe i kraft av å være ordfører i møtet. Basert på opptredenen til de øvrige politikerne, hadde han nok ikke sagt noe dersom ordfører Kari-Anne Opsal hadde vært til stede.

Men det stopper ikke der. I et desperat forsøk på å redde ansikt etter å ha stemt nei til unnskyldningen, rykket varaordfører Espen Ludviksen fra Senterpartiet og kommunedirektør Hugo Thode Hansen ut med et forsvarsskrift i media. Igjen forsøker de iherdig å forklare – eller bortforklare – at man gjentatte ganger har sagt unnskyld til de pårørende.

I innlegget ramser Ludviksen og Thode Hansen opp en rekke anledninger der man i media har beklaget «Brandsdals opplevelse», og at «oppholdet ikke ble slik vi ønsker det skal være». Det virker som at Ludviksen (Sp) og Thode Hansen overhodet ikke forstår hva dette handler om: At kommunen må si unnskyld personlig – ikke gjennom media – til de pårørende. Ikke for deres opplevelse av oppholdet, men for at deres far fikk uforsvarlig helsehjelp av Harstad kommune, at han ble utsatt for ulovlig tvangsbruk, at han ble gjerdet inne i senga og fratatt muligheten til å ringe på når han ville på toalettet.

Kanskje det beste forsøket på å si unnskyld, kom fra kommunalsjef Torill Skår – igjen i media – tirsdag 22. mars. Da sa hun at hun «beklager at vi ikke har gitt den helsehjelpen som vi burde og skulle». Det er i det minste en erkjennelse av hva som er problemet: Hva kommunen har gjort galt, ikke Brandsdal og de pårørendes opplevelse. Dessverre har man heller ikke i dette tilfellet klart å si det personlig til de pårørende.

For Fremskrittspartiet er det komplett uforståelig hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe som er både enkelt og kostnadsfritt: Gi en uforbeholden og personlig unnskyldning til de etterlatte. Ikke gjennom media.

Som kommunestyrerepresentant og ombudsmann for folket, er jeg bare lei meg og flau over kommunestyrets manglende vilje til å si oppriktig og personlig unnskyld til de etterlatte. Dette er rett og slett en trist situasjon, og den blir bare mer og mer absurd.

Hva skal man gjøre, når unnskyld ser ut til å være det vanskeligste ordet?