Av: Arvid Eliseussen

Et hundretalls hurtigruteturister, både norske og utenlandske, som har gått i land fra hurtigruteskipet MS Vesterålen, for å ta bussen over til Sortland, og nå avslutter de byturen med et besøk i det nye Harstad Bymuseum.

De tar av seg sine høretelefoner og stopper opp ved sin guide for dagen, og her foretas en begeistret oppsummering: «Dette var en fantastisk historie om byen og den utvikling gjennom vel ett hundre år» sier en av de norsker turistene.

«Og jeg kommer fra Island, er utrolig overrasket å høre at dere i denne lille byen har bygd fisketrålere for islandske fiskere og store kraftige vinsjer og til og med snøploger!» «Og», utbryter en annen av turistene «Dere har jo til og med bygd den hurtigruten som vi nå seiler langs kysten med- det lyder ganske så utrolig!»

«Ja, dette var litt av en overraskelse» sier en annen, det skulle man faktisk ikke trodd når vi så innseilingen til byen, ingenting tydet på at her var det gjemt, og nå ikke glemt, mye industrihistorie»». Så artig å høre om at byen engang var «sildebyen» og stor på hermetikk- og at det var «pængelukt i byen» – lyder det på østlandsk.

«Det jeg hadde hørt om Harstad var at byen avvikler det årlige nordnorske festspill, og jeg fikk faktisk anbefalt å gå i land for å se og høre om byens kulturliv, og at deres flotte kulturhus nå har en dansk direktør», sier en begeistret dansk turist.

Dagens guide er selvsagt stolt og glad for å få ei slik tilbakemelding, og at det gjennom mange år ble kjempet fram det nye museet, og at byens historie nå er visualisert og presentert på en slik flott moderne måte!

Før reisefølget forlater bymuseet, trer fire av Harstads musikere fram, som fremfører en feiende medley over kjente nordnorske sanger. Turistene forlater museet og Harstad, med de syngende damer og med musikeres samklang i ørene.

God tur videre!

Så vil du saktens stille spørsmålet: Harstad Bymuseum – det har jeg da aldri hørt om!

Helt riktig! Det finnes kun i min fantasi! Nå har jeg riktignok i mange sammenhenger i min over 40-årige yrkeskarriere jobbet for og med turistutvikling, både som tilrettelegger og i styresammenheng. Og en ting har jeg savnet og ivret for, nemlig å få satt søkelyset på byens historie og dens mange handlekraftige menn som skapte og utviklet Harstad som by.

I 2004 kom boka « Ved egne krefter» – en 600 sideres beskrivelse om Harstads tilblivelse og utvikling som by gjennom ett hundre år.

En fascinerende historie!

Boken forteller om dagliglivet, arbeidslivet, kulturlivet, idrettslivet, med mye annet, ja sågar om da byen ble omtalt som fotballbyen og rockebyen i nord, og hvordan det ble lagt sten på sten i byutviklingen.

La meg nevne tre eksempler som nok vil overraske mange unge i dag:

Harstad hadde for eksempel både sitt eget byorkester og sitt amatørteater, og var arrangør av norgesmesterskapet på skøyter i 1962!

Så kan man saktens spørre: hvor viktig er det å kjenne sin by og sin historie? Den oppvoksende generasjon, hva med den, hvor mye kjenner de sin egen by og den epoken om da mange av byens dyktige bedriftsledere og viktige nøkkelbedrifter som skapte hundrevis av stabile arbeidsplasser som krevde mye fagkompetanse, ikke minst innenfor verftsindustri.

Så, for vel femti år siden tok byen et viktig steg inn i kulturlivet, da ble festspillene stiftet, også dette etter initiativ fra egne krefter. Det samme kan sies om initiativet om å få etablert en høgskole (det som nå er universitet), og da kulturhuset så dagens lys for over 30 år siden.

En by vokser selvsagt ikke fram av seg selv eller i et vakuum, heller ikke i forhold til styring og ledelse. Som ordførere og rådmann.

Det er ikke tvil om at byen kan takke avdøde rådmann Magnar Hellebust for sine mange initiativ og gjennomføringsevne i flere tiår.

Realiseringen av Tjeldsundbrua og Evenes Flyplass nevnes spesielt som hans verk og tok Harstad ut i verden.

Historien om Harstad by, beskrevet i boken «Ved egne krefter», burde fått en sentral plass i bybildet gjennom et Harstad Bymuseum.

Det vil jeg påstå ville vært et aktivum i mange sammenhenger, som turristtilbud, men ikke minst for den oppvoksende generasjon.