Av: Representantskapet i Troms Arbeiderparti
Vi krever en ekstraordinær statlig satsing på bygging av nett og ny fornybar kraft i nord
Tidligere var det utenkelig at strøm skulle bli faktorer som kunne påvirke næringsutviklingen negativt. I dag er dette de harde fakta. Vi har ikke nok strøm til å møte alle behov og ønsker for det grønne skifte og kraftprisene er altfor høye til å bevare eksisterende og fremtidig næring.
Troms Arbeiderparti stiller seg bak regjeringens klimamål. Menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Innen 2030 må verden halvere utslippene av klimagasser og det haster med tiltak for å unngå en global oppvarming på over 1,5 grader. Dette må løses med kutt i utslipp i alle deler av samfunnet og særlig er det viktig at Norge investerer i fornybar energi og utvikling av karbonfangst- og lagring (CCS).
Klimatiltak i hele industrien og i næringslivet er nødvendig, også på norsk sokkel, for at vi skal nå våre klimamål. Regjeringsplattformen – Hurdalsplattformen legger til grunn at olje og gassindustrien skal elektrifiseres med havvind og andre teknologier. Dette for å forhindre kraftunderskudd, økte kraftpriser og et kraftnett uten ledig kapasitet. Havvind og andre teknologier vil samtidig sikre mer kraft og teknologier vi trenger for det grønne skifte.
Statnett legger til grunn av landsdelens allerede i 2027 går mot et kraftunderskudd. Overføringsnettet vårt er dårligere utbygd og har flere flaskehalser. Vi skal gjennom et grønt skifte, og de fleste tiltakene vil medføre stor økning i behovet for fornybar kraft og bedre nettkapasitet. Utfordringsbildet kan samlet sett medføre svært høye strømpriser i nord og at utviklingen av eksisterende og nytt næringsliv stopper opp hvis ikke noe gjøres.
Det haster. Allerede nå er all overskuddskapasitet reservert og både eksisterende bedrifter og nyetableringer får nei av Statnett. Noen steder, eksempelvis på Senja, er kraftnettet nær fullt utnyttet uten ny etterspørsel.
Troms Arbeiderparti krever derfor et hurtigløp for bygging av ny kraftproduksjon og kraftnett i nord. Dette må komme før det blir gjort vedtak om stor økning i kraftetterspørselen. Oljeindustriens kraftbehov kan ikke gå på bekostning av annen samfunns- og næringsutvikling. Elektrifisering av Melkøya kan derfor kun skje når det er tilstrekkelig kapasitet i nett og produksjon til å dekke nå og fremtidas etterspørsel i landsdelen.
I en landsdel med store avstander virker lovforskriften om anleggsbidrag sentraliserende. Bedrifter som må tilknyttes distribusjonsnett med forholdsvis lange avstander vil i dag måtte betale flere titalls millioner kroner i anleggsbidrag, for å få økt kapasiteten tilstrekkelig i henhold til deres behov. Ofte er dette steder med en enkelt hjørnesteinsbedrift som må ta løftet alene, i motsetning til sentrale strøk hvor det kan være flere bedrifter å dele på kostnaden med. Vi må ha en kraftpolitikk som gjør at også distriktsnæringer gis anledning til å utvikle seg og ta del i det grønne skiftet.
Når kraftproduksjonen bygges ut må samfunnsnytten og klimamål prioriteres og det må sikres at strømmen fordeles rettferdig. Reservert kapasitet av strøm må omdeles etter nye kriterier med politiske prioriteringer som også ivaretar eksisterende næringsliv og grønne arbeidsplasser. Vi må bort fra «først til mølla» prinsippet.