foto

Dette innlegget er skrevet av Gunn-Tove Minde ved UIT Harstad og Ann Kirsti Brustad, leder, Pårørendesenter Nord Harstad.

I NRK programmet Nyhetsmorgen (28.1.2022) ble det vist til funn fra studier fra Universitetet i Bergen og utlandet. Funnene tyder på at personer med demens fikk flere og mer alvorlige psykiatriske symptomer som angst og depresjon under nedstengningen.

Nedstengningen førte til økte symptomer som uro, søvnproblemer, hallusinasjoner, depresjoner med mer. En av årsaken er at de ikke fikk se sine pårørende som tidligere. Dette førte til økte belastninger for pårørende, ja endog hele familien, hevder forsker Marianne Gedde, Universitetet i Bergen.

Dessuten ble dagsentrene som avlastningstilbud og som er gull verdt for de pårørende, stengt. Å stå alene med en demenssyk ektefelle er en vanvittig belastning for hele familien, som må overta oppgavene som vanligvis utføres av kompetente og trente omsorgspersoner, hevder sykehjemslege Bettina Husebø (VG 29.9.2021).

Ved Universitetet i Harstad ble det foretatt en lignende studie, men i mindre omfang. Fokus var på pårørende til personer med demens. Da Norge stengte ned alle aktiviteter 12. mars i 2020, fikk hjemmesykepleien mange henvendelser fra pårørende som ikke torde å besøke sine eldre som planlagt. De pårørende var bekymret for hvordan de eldre skulle takle ensomheten, og de var redde for å smitte sine kjære. En av de pårørende forteller at det tok en måned før hjemmetjenesten kom på besøk. Da satt de hos ektefellen to timer per dag, slik at hun kunne dra ut, gå en tur eller dra på butikken. Da kjente hun seg helt utbrent.

Samtaler med pårørende viser at de ansatte uteble, og de pårørende måtte «dra lasset alene». Blant annet ble demenskoordinator satt til andre oppgaver.

Men bildet er ikke helt mørkt. For å kompensere for besøksforbud og de begrensningene de pårørende fikk, måtte helsepersonell tenke nytt og legge til rette for kommunikasjon med pårørende på andre måter. Ansatte tok i bruk videosamtaler via nettbrett for at de eldre skulle kunne kommunisere med sine nærstående. Det ga nye løsninger for å opprettholde kontakt og minske savnet av familien de ikke kunne møte fysisk. Noen klarte å lære seg å bruke et nettbrett, mens for andre tok det lengre tid å lære seg å bruke digitale løsninger.

Nærvær av familie og den betydningen familien har for eldres trivsel og livskvalitet, kan ikke understrekes nok. Det er en lærdom som det er viktig å være seg bevisst og kunnskap om i helse- og omsorgstjenesten. Det å redusere hjelpetilbudet var en ting, men det å redusere nærværet med nær familie forsterket belastningen både for personer med demens og deres pårørende. Det må vi ta lærdom av ved senere kriser.

Studien er publisert i tidsskriftet Sykepleien 25.3. 2021