Han skrev følgende i et større leserinnlegg i Harstad Tidende torsdag:
Harstad skal få ny kai, og det skal bygges kunstige, store tomter ut i vannet, i tilknytning til kaia.
Noen betraktninger: Prosjektet til Harstad Havn KF, ønsker å bygge en ”hovedvei”: en kai, fra et forlenget Larsnes, på tvers over store deler av havnebassenget. Retningen på kaia er på tvers av kritisk vindretning; Nordøsten. I følge sjøoffiserer bør båtene plasseres inntil kaier som har retning langs kritisk vindretning, for å unngå at strøm og vindkrefter mot skipssidene som kan være fra 35 til 65 meter høye og lengder mellom 200 og 300 meter, skaper problemer ved manøvrering til og fra kai. Kompenserer sidepropeller og thrustere for dette fenomenet i et hvert tilfelle? Eksisterende gamle kaier i havna ligger i retning sørvest - nordøst.
En brutal poesi
Den nye kaisituasjonen som har en knekk og to vinkelbein med store bygninger like innenfor innsiden av kaien - også der vinkelbeinene møtes - vurderes som ikke oversiktlig og lite rasjonell, uten maksimal funksjonalitet med hensyn til transport og mulighet for god logistikk, heller ikke utnyttelse av de to kailengdene. Kaia er bruksmessig delt i to deler. Man får ikke effektiv bruk av total kailengde, avhengig av lengdene på skipene som til en hver tid skal ligge der. For mange virker dette helt ulogisk. Havneledelsen har kompetanse innenfor havnespørsmål. Også i kraft av å ta imot skip daglig. En tilfeldig flate oppstår, ved å fylle steinmasser mellom kaia og eksisterende sjølinje. Udefinert og uklar. Motivasjon for Storkaia og Stortomta synes å mangle. Hva kom først? Storkaia eller Stortomta? Det er poetisk nok. En brutal poesi, kjølig, uten innlevelse, uten struktur, ingen begynnelse og slutt, ingen mønstre. Vi kan ikke gå ned og spytte i vannet, en barnehånd kan ikke kaste et ”plopp” i vannet i form av en stein.
Storkaia og Stortomta utgjør til sammen det som blir kalt Asfaltomta i Harstad, som av initiativtakerne er ment å skulle sette fart på, og plassere Harstad på kartet. Asfalttomta vil få et uhyggelig uttrykk, og representer en fiendtlig arkitektur. Brutal poesi som kan føles som en fiende. Asfalttomta har en Storkai, som en mur, som stenger vannet og naturinnholdet ute, stenger menneskene inne i sin egen by. Hvem kan garantere at det ikke blir utvidede ISPS sikkerhetskrav i fremtiden, som krever ytterligere permanente, kontinuerlige sikkerhetsgjerder langs innsiden av den nye ca 200-250 meter lange kaikanten på tvers av havnebassenget, i tillegg til det som eksisterer på Larsneset i dag? Kan det bety et sikkerhetsgjerde i framtiden, på tvers mellom deler av byen og Vågsfjorden?
Et visuelt hinder
Storkaia vil kunne oppleves som en horisontal ca 200-250 meter lang og ca 25 meter bred, veltet mur og visuelt hinder, på tvers av havnebassenget. Den forstyrrer også mulige siktlinjer fra omkringliggende områder i sentrum. Vil den ta for mye plass i sentrum, og være et fremmedlegeme i byen? Storkaia er et fysisk svært element som hindrer folk i å spasere til vannkanten, og det vil være ulovlig å krysse kaia eller oppholde seg inntil kaia, eller på kaikanten. Asfalttomta er en svær sjøtomt inklusive kaier, en fiendtlig arkitektur, der man brutalt har sett bort fra og ødelagt samspillet med vannet. Det stilles også spørsmål ved hvordan mulige investorer vil stille seg til denne tåkeformede, karakterløse plassen, der mangel på strukturer gjør det vanskelig å ha oversikt over hvordan Asfalttomta skal bebygges, samt eventuelle kvaliteter som er mulig å oppnå. Det er en risiko for at deler av Asfalttomta disponeres til parkering av biler. Dette vil i tilfelle bli et trist syn. Ny kai fra Hamek, (100m) til eksisterende kai på Larsneset (214m), og Nye Larsneset utgjør i Lille Venezia til sammen en kailengde på 585 meter + 300 meter på innsiden av Nye Larsneset, totalt 885 meter kai. Ut fra dagens behov, kan den gjøres noe kortere? Denne kaia utgjør en lineær struktur. I fremtiden kan den bygges på, slik at den dekker de aktuelle behovene. Maksimal lengde avgjøres av dypene i sjøen, resultat av grunnboring, tilgjengelig teknologi og kostnader knyttet til den aktuelle byggemetode. Harstad Havn KFs kailøsning, kan denne kaia forlenges i framtiden dersom behovet melder seg? Knyttet til småbåtene er det ønskelig med en smul gjestehavn. I Harstad Havn KFs løsning blander man gjestehavn og anløp av hurtigbåter. Dette anses som uheldig med bakgrunn i strøm og bølger som oppstår når hurtigbåter manøvrerer.
KRAFTPUNKTET LILLE VENEZIA:
Da Lille Venezia ble utviklet, var ønsket å skape en funksjonell havn, i kombinasjon med et kraftpunkt, for virksomheter og livsutfoldelse der vannet vasker opp mot land, En kjerne i sentrum. Vannlydene. Vinden. Gamle kaistrukturer og bygninger, som forankrer oss i fortiden. En kontrast, som lar oss forstå dagens valg, også de valg vi nå skal gjøre for framtidige generasjoner.
Sjøtomta, som ikke eksisterer i dag, men kanskje skal bygges av steinene som ligger inne i fjellet der tunnelen, som nå skal bygges under Harstad; kan være grunnlag for en integrert komposisjon. Den utforming som tomta gis, kaier, stier, grønt arealer m.v, går inn i et regissert harmonisk samspill med bygningene som kommer etter hvert, vannet. Det er et unikt utgangspunkt, til å forme en scene for menneskelig aktivitet, herunder maritime løsninger.
Dur fra enorme maskinrom som er flere etasjer høye, i kontrast til seil som visualiserer vindens krefter. En småbåt.
Lille Venezia kan bli en unik dynamo for Harstad. Den vil kunne bli en drivkraft og et varemerke som vil gi bysamfunnet en tydelig identitet, som gir styrke og vekst til hele Harstad. Det maritimt pregede by-rommet, også med grøntarealer/park, vil på ulikt vis representere rekreasjonsmuligheter for byens innbyggere; stimulere og inspirere mennesker i alle aldersgrupper.
Trivselskapende
Lille Venezia er utformet og utfolder seg i skillet der vann og land spiller mot hverandre. Når en ferdes i området, vil det være mange spesielle kontaktpunkter til sjøen. Et lite steinkast, og den havner i vannet. Disse punktene vil sammen med naturlige møtesteder for mennesker, være trivselskapende, og gi en god opplevelse av positiv energi for menneskene som ferdes her. Området vil også kunne romme flere spennende løsninger innenfor overnatting, kafé og restaurant, i blanding med forretninger og kontorer og små virksomheter, forretning for kortreist mat, lite ”jordbærtorg”, kulturaktiviteter, arenaer for kulturarrangement, herunder utescene og galleri. Innovative boligløsninger. Gjestehavn og småbåthavn. 145 meter lang kanal, bredde 20 meter. Anna Rogde, M/S Grytøy (1954), M/S Strønstad (1955). Hurtigbåter, Ambulansebåt og Havnebåt. Hurtigruter, godsbåter, offshorefartøy og cruiseskip.
Konseptet legger opp til at man kan ferdes langs kaier og kanalpromenader, gjennom passasjer og gjennom bygninger og over plasser. Det vil kunne utfolde seg et mangeartet og levende byliv. Et mangfold av forbindelses- og bevegelseslinjer ligger i konseptet. Flere steder er siktlinjer ivaretatt og åpenbare. Å oppholde seg på Holmen vil være å ha byen i ryggen, med ”panorama Vågsfjord” rett fram. Holmen er tenkt som en flytende konstruksjon. I enden av kanalen er det avsatt plass til en mobil scene for ulike forestillinger. Publikum sitter inne i atriumet til ”innetorget”, som er rettet mot kanalen.
De store, tunge havnefunksjonene, som handler om å håndtere ulik skipstrafikk, også hurtigbåter, er konsentrert på, og rundt et utvidet/forlenget Larsnes, Nye Larsneset. Eksisterende kai, og forlengelsen av eksisterende kai i begge ender, utgjør til sammen 585 meter. Samlet kailengde på innsiden av det nye Larsneset, 300 meter. Totalt 885 meter kailengde. Dagens kai; 214meter. Den nye kaia har kapasitet til å ta imot to hurtigruter og et cruiseskip med lengde ca 250m, samtidig med to offshorefartøyer. Et annet scenario kan være et cruiseskip, en hurtigrute og flere offshorefartøyer. Foruten Hurtigbåtene, ambulansebåt mv.
Lille Venezia vil være i utvikling. Det vil føre til forandringer, som krever ny forståelse og fylle aktuelle behov og funksjoner i fremtiden, nye og andre prioriteringer. Det vil komme nye ønsker, og sannsynlige utvidede krav til sikring av kaiområder. samt i dag ukjente behov som til enhver tid skal dekkes og uttrykkes i samtidens aktuelle løsninger.
Det vil kunne oppstå attraksjoner og virksomheter, som vil legge grunnlag for, og tiltrekke seg ulike og spennende miljøskapende etableringer i Lille Venezia. En formeringsprosess. Bygningene i Lille Venezia, skal innenfra og ut samspille med de offentlige rom utenfor huset. De offentlige rom, rommene mellom husene, er i samspill: kaikantene, kanalen, plasser, veier, gang- og sykkelstier, parker mv.
Miljøfaktorene
Det hele i et maritimt byrom, med Vågsfjorden rett fram. Det vil være mange fine og sterke miljøfaktorer i denne helheten, hele tiden ett skritt fra sjøen. Skiftende klima, årstidsvariasjoner.
Alt under en himmel, sol, mørke, gatelys, der lyset reflekteres ulikt mot bølgene. Vinden som visualiseres gjennom bølgenes bevegelser. Lukt av sjø, brus fra havet. Vannets plopp og klask, naturens eget instrument. Det hele består av to deler: vann og land. I skillelinjen mellom hav og land, er poesien sterkest. Den fysiske vakre, funksjonelle og visuelle poesien berører oss. Draget i lufta. Båter som dupper og river i en fortøyning. Bølger som stryker mot, og forbi et båtskrog. Mange har innebygget i oss at her er det godt å være, opplevelser, sanselig berørt, gjennom de fysiske strukturene, som er fylt av sjøvann båter på vannet. Vann på tur inn, vann på tur ut. Skip. Småbåthavn og gjestehavn.
Båter fortøyd i kanalen.kommer til syne med sine master, ”midt inne” i byen. En lekter. En treåring løper på en gressmatte ved vannet, forsøker å fly opp sin nye drage, solvind. Små fisker i vannet, fornøyde spurvefugler kvitrer i trærne i parkene og et tjeldpar som løper om kapp rett fram på gressteppet, de piper at nå er det vår i Harstad. En eldre dame sitter på en parkbenk. Under trærne. Hviler begge hendene på staven. Hun ser fornøyd ut.
Flere innganger
Etter at eksisterende kai er forlenget i retning nordøst, danner denne hovedkaia fortsatt en linje, en lineær struktur. Kaia opptrer i en funksjonell og oversiktlig sammenheng, og det ligger til rette for en effektiv logistikk, og transport. Denne kaia ligger parallelt med i forhold til de øvrige strukturer som har sitt opphav parallelt med det gamle havnebygget og tilliggende kaier og kaikanter.
Mellom den lange kaikanten ved Havnepromenaden, og kaikanten på hovedkaia, ligger parallelle strukturer som ordnende elementer eller pianotangenter som slipper sjøen vekselvis inn, og kaier ut av Lille Venezia.
Det oppstår bevegelses- og siktlinjer mellom åpne strukturene som har retning sørvest- nordøst. Klokken 15.00 skinner solen utover langs strukturene. Det er flere innganger til Lille Venezia fra landsiden, som gir seg selv, naturlig. Likevel er porten fra den foreslåtte gågaten mellom Vikingkvartalet og ”innetorget” nordøstover gjennom atriumet i ”innetorget” ned til kanalen, å oppfatte som en sentral port; dersom du er til fots, inn til Lille Venezia.
Mindre trafikk
Biltrafikken til og fra ”nye” Larsneset vil i følge Harstad Havn, bli begrenset. Den følger egen trasé. Biltrafikk i forbindelse med passasjerbåtanløp; taxi, busser, personbiler; transport av lett gods på små lastebiler fra kai/godsbåter. Biltrafikken gjennom Storgata reduseres med inntil 40 prosent etter at tunnelen er åpnet, i følge Statens vegvesen. Det blir smidigere for fotgjengere å krysse gaten når 4 av 10 biler er borte. Storgatas nye løp passerer mellom det eksisterende torget ”utetorget” og det nye ”innetorget” på den andre siden. Denne viktige overgangen vies spesiell oppmerksomhet, ved å bearbeide gatelegemet/fotgjengerovergangen, eventuelt lysregulering, slik at det er oversiktlig og ukomplisert å krysse gaten her, en naturlig integrert forbindelse mellom de to torgene.
Det ene opprinnelige torget under åpen himmel ”utetorget”. Det andre torget innenfor en større bygningsmasse, som rammer inn gårdsrommet; det hele utgjør ”innetorget”. Delvis glassoverbygninger, knyttet til denne bygningsmassen. Under ”innetorget” med tilhørende atrium tenkes gravd ut for etablering av parkering av biler, dersom dette er teknisk mulig. ”Innetorget” skal ha store takterrasser med spektakulær utsikt. ”Innetorget” kan knyttes til Vikingkvartalet via innelukket bro. En av takterrassene i Lille Venezia bør konstrueres for landing av helikopter. I forbindelse med større arrangementer, som i dag Festspillene i Nord-Norge og Arctic Race of Norway, vil sightseeing og fotografering være mulig, samt ulik transport med helikopter.
I dag fremstår sentrum i Harstad kanskje uten noe spesielt tyngdepunkt. Delt og spredt. Byen Harstads Venner arbeider for at gammelbrygga skal restaureres og ikke flyttes. Dette vil fungere godt som en del av Lille Venezia. Alternativt plasseres Gammelbrygga på kai 3 og 4, slik modellen viser.
I Harstad og nærmeste omegn er det flere organiserte småbåthavner for til sammen ca 1000 fritidsbåter. I Lille Venezia legges det opp til at en solid gjestehavn med bølgedemper. Uten bølger og strøm fra forstyrrende hurtigbåter. Hurtigbåtene er plassert ved Nye Larsneset. Med hensyn til småbåthavn, vises til en rekke småbåthavner med til sammen ca 1000 plasser i Harstad kommune.
LILLE VENEZIA er en funksjonell, visuell og sanselig komposisjon. Mellomrommene mellom de ulike elementene, herunder bygningene og kaiene, kanal og vann, er vesentlige for livsutfoldelse. De fysiske pausene i komposisjonen disse representerer. Lille Venezia kan ikke skjæres opp i biter og inngå i sammenheng med Harstad Havns fremlagte løsning. Å ta litt herfra og derfra gir ingen mening. Man risikerer et ubegripelig uttrykk, med dårlige sammenhenger og fravær av kvalitet. Det er dyrt å bygge en ny kjerne i sentrum dersom den ikke har appell og få benytter den. Inntjeningen blir lav og begrensede fremtidige utviklingsmuligheter, det regulerer seg selv med negativ utvikling. Med Lille Venezia er det forsøkt utarbeidet et attraktivt konsept, i bunnen ligger helheten, utviklingsmulighetene; bygge trinn for trinn. Hvert byggetrinn som blir utført, øker bredden og forståelsen. Menneskelig aktivitet og virksomhet, nye tanker og løsninger, øker potensialet ytterligere. Noe å bygge og utvikle, også for de som kommer etter oss.
