Skrevet av: Kai A. Hanssen, sportsentusiast fra Harstad
Etter Harstad IL (HIL) sitt nedrykk til 4. divisjon i fjor, trodde jeg virkelig at mangelen på sportslige resultater gjennom årene hadde fått samarbeidspartnerne til å si stopp for videre toppsatsing på a-laget. Forskrekkelsen var derfor stor da jeg leste på ht.no 24. mars at lagets hovedsponsor Sparebank1 Nord-Norge ikke bare ville fortsette støtten, men også øke den med en treårsavtale, med opsjon på et fjerde år. Banksjef Stig Sæther sa: «Når det butter imot, vil ikke vi som generalsponsor trekke oss. Da hjelper vi heller HIL over kneika, og øker vår støtte til klubben».
Ja, det er klart når man er blitt 120 år gammel som klubben er nå, da er det ikke lett å komme seg fram i en by med mange bakker … Lurer på om banken forstår hvilke signaler de sender til sine kunder og folket ellers i byen ved en slik prioritering.
Med et totalbudsjett på 5 millioner, der trener- og spillerlønninger utgjorde 2 millioner, klarte klubben opprykk fra nivå 5! Klubben anser at de neste år må opp mot 7,5 millioner kroner for å holde seg på allnorsk nivå 4. Til sammenligning kan jeg tilføye at Skjervøy kom på 6.-plass i samme divisjon som HIL skal spille i neste sesong, med et budsjett på 1,6 millioner. Det går altså fortsatt komme seg fram i fotball med egen ungdomssatsing og god treningskultur over tid. Men hva gjør man ikke for å holde hegemoniet her i byen.
Å tro på nok en toppsatsing på Harstadfotballen gjennom HIL, er helt urealistisk. En nyoppstartet samarbeidsklubb kan være et forsøk, men hva er vitsen? Landsås og Medkila som ligger nærmest sportslig har funnet sitt ambisjonsnivå og drifter sunt med barne- til voksenfotball.
HIL skal ha ros for at de har fått orden på økonomien ved hjelp av snille kreditorer. All ære for jobben de gjør med inkludering av barn og unge fra over 30 nasjoner og driften av Harstad Tigers. Men på hjemmesiden skriver klubben: «En gammel aristokrat kommer forbausende ofte tilbake. Spørsmålet er bare når …»
Håper de snart glemmer det spørsmålet og legger planene om ny storhetstid død, akkurat som heltene fra 50- og 60-tallet er nå. Lag budsjett etter nivået så får vi oppleve spennende lokaloppgjør her i byen. Det vil skape vel så mye engasjement og publikum, enn å følge et lag som må hente spillere utenbys for å etablere seg i 3.-divisjon.
La Tromsø og Bodø ta seg av toppfotballen som har stor nok befolkning og ressurser til å henge med i toppen i Norge. Vi kan være stolte nordlendinger over hva de får til. Vi har og har hatt spillere der med tilknytning til Harstad.
Lær heller barn og ungdom gode holdninger og viktigheten av sosial omgang og fysisk aktivitet. De som vil legge ned den trening og prioriteringer som kreves for å leve av fotball, vil tidsnok få muligheten når de flytter til større byer grunnet skolegang eller blir oppdaget tidligere av noen toppklubb.
Sport har et følelsesregister som intet annet kulturarrangement kan skape av begeistring. Det og samles til kamp å se sitt eget lag kjempe mot lagene rundt i Norge, gir et samhold og vi-følelse som er helt unik for en by. Det har vi tidligere opplevd med volleyballdamene og basketherrene. Så selv uten toppfotball er det ingen grunn til at Harstad ikke skal kunne vise seg fram som en levende sportsby.
Hva er ikke bedre enn å la seg begeistre av lokal lagidrett på nasjonalt nivå i den mørke og kalde årstiden her nord, når man i tillegg kan sitte innendørs uten å fryse?
Harstad Håndballklubb (HHK) har herrelag i nasjonal 2.-divisjon, men vi har faktisk et eliteserielag her i byen som spiller nesten uten unntak spennende kamper i Harstadhallen. Vi (Harstad by) er overlegen i Nord-Norge da det ikke finnes andre lag på øverste nivå i den sporten her. Laget heter Harstad Innebandyklubb (HIBK), som de to siste årene har spilt seg til kvart- og semifinale i norgesmesterskapet. Norges beste lag kåres årlig etter sluttspill hvor de åtte beste lagene går videre fra seriespillet. Disse sportslige resultatene har klubben klart med et årsbudsjett på drøyt 1 million kroner, hvor alle bortekampene må brukes fly til. Med et snitt på nærmere 250 personer, blir vi omtalt som Norges beste publikum med den stemningen vi klarer skape. Spillere tar overgang til HIBK på grunn av atmosfæren i Harstadhallen.
Til dere som tror det bare er å hente gode spillere fra Latvia, Finland og Sverige i fleng, må tro om igjen. Klubbene kan ikke benytte mer enn tre utenlandske spillere som ikke har spilt mer enn tre år i Norge. Alle fordomsfulle harstadværinger som prater nedlatende om innebandy, ber jeg ta en tur på kamp før dere kaller sporten bare gymtime-aktivitet, igjen. Når en gammel fotballidiot som meg er blitt helfrelst, må det finnes håp for flere. Sporten har et uforløst potensial her til lands. Den er tredje størst i Sverige.
La oss bli byen som startet innebandyfeber i Norge. Tenk hva mer klubben kan få til med bedre økonomiske betingelser rundt det sportslige apparatet og med bedre tilrettelegging for spillerutvikling på alle ulike aldersnivå, dette for å holde klubben bærekraftig. Arrangementsbiten kan man også løfte selv om kampene i seg selv er en euforisk opplevelse.
Harstadfolk! Alt trenger ikke være så kostbart for å kjenne stolthet for sin by. La oss i fellesskap vise søringan hvor skapet skal stå. Da har vi også snart en kongepokal plassert der. Uansett, når det er hjemmekamp på lørdagene, tar jeg på meg det blåhvite HIBK-skjerfet og heier på byens sportslige stolthet i Harstadhallen. Da kan mine kompiser bare sitte hjemme og se på Premier League, i en sport som blir mer og mer ødelagt av de enorme pengesummene.
Jeg har ikke glemt Medkilas damefotballag som spiller på tredje nivå som også er allnorsk. Laget har dessverre store utfordringer med at nesten ingen fortsetter etter fylte 20 år. Det har nå også blitt så mye penger involvert i damefotballen at det heller ikke her er mulig å henge med i de to øverste divisjonene uten en stor økonomisk satsing. Men takk for kongepokalen i 2003.
Den neste klubben fra Harstad som reiser til Oslo for å hente den, satser vi på er HIBK!