Skrevet av: Stine Jensine Nordnes, Rødt Harstad.
Jeg er ikke bare politisk aktiv, jeg er også et menneske, en spesialsykepleier med videreutdanning i psykisk helse. Mitt arbeidshjerte har alltid vært innenfor psykisk helse, rus og avhengighet.
Når det gang på gang presiseres fra politisk hold at psykisk helse og rus skal prioriteres, at man skal ha likeverdig behandling uavhengig av hvor man bor i Norges langstrakte land, så er signalene om at døgnavdelingen innenfor dette feltet i Harstad skal legges ned uforståelig. Og ja jeg blir på godt nordnorsk det man kaller eitranes forbanna.
Det er klare tall på at det er et stigende antall mennesker som behøver hjelp og behandling innenfor feltet psykisk helse, rus og avhengighet. Og spesielt en økning etter pandemien. Både fagfelt og forskning er klar på dette. Lavterskeltilbud og tilgjengelig hjelp er helt nødvendig, og noen trenger innleggelse på døgnavdeling.
Når helse nord og UNN kommer med forslag om å legge ned døgnavdeling i Harstad, og heller sende pasienter til andre døgnavdelinger i nærområdet, blir jeg skremt. Det har vært flere oppslag i avisene om overbelegg på døgnavdelinger innenfor dette feltet. Skal vi legge mennesker oppå hverandre? Korridorene er jo til dels allerede fulle.
Frykter nedleggelse av enhet som behandler psykisk syke i Harstad
Hvem skal skysse pasientene til disse innleggelsene? Skal helsepersonell fra kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten gjøre dette? Eller skal kanskje taxi, ambulanse eller politi bistå? Er tanken at en selvmordstruet pasient eller en pasient med så høyt angsttrykk at han trenger døgninnleggelse reiser alene med hurtigbåten til Silsand eller Tromsø?
Dette er for meg enda et bevis på at så lenge sykehusene styres etter foretaksmodellen og NPM, altså som butikk, så har hva politikerne beslutter ingen gjennomslagskraft når helseforetakene tar sine beslutninger. Det er mine og dine skattepenger som skal komme fellesskapet til gode. Det er mine og dine medmennesker som skal få den hjelpen de er i behov av.
Kutt i lederlønninger, få ned antallet ledere, rådgivere og andre administrative stillinger. Ikke gi våre medmennesker er dårligere og mer sentralisert helsetilbud.