Skrevet av: Bård Borch Michalsen, Harstad.
Jeg hadde bestemt meg: Jeg skulle ikke si ett ord før valget. Jeg tilhører en politisk uavhengig familie, så vi stemmer Venstre. Men jeg er ingen misjonær, og jeg tenkte meg lenge om før jeg sa ja til å være listefyll for den sterkeste listen i Harstad.
Men så dukket et bilde fra 1987 opp på Andøypostens gamle-bilder-side. Jeg representerte Venstre i en skoledebatt for 36 år siden. Jeg husker debatten ved Andøy videregående skole. Jeg var utydelig og sjenert, men jeg snakket om havet. Venstre fikk 9 prosent i Andøy det året. Det var ikke mer enn det bør være.
1987-valget var ett av tre valg der jeg har motet meg opp til å være pittelitt frempå. Første gang var i 1965, da vi var tre brødre i en Morris Oxford som far kjørte. Vi løp ut av bilen og la brosjyrer i postkassen. Andre gang var altså i 1987, tredje gang i Harstad i 2015. Da fikk Venstre mandat til å dytte byen fremover. Grønn byutvikling!
Så skal jeg ikke si mye om årets valg i Harstad. Men jeg har fått lov av Venstres førstekandidat til å si at Venstre vil foreslå et nytt initiativ for ny kino og bibliotek. Dersom vi mener alvor med ønsket om å trekke til seg yngre voksne, må vi faktisk gi dem mellom 20 og 40 år det kulturtilbudet de etterspør mest: Kino! Og biblioteket? Demokratiets viktigste møteplass! Harstad kommer bakpå dersom vi ikke tar en nødvendig omkamp.
Venstres glitrende stjerne Even Aronsen har også sagt at jeg kan si at en grønn sentrumsutvikling (der Harstad har tatt kvantesprang siden 2011) betyr at vi må jekke ned byggehøyden for dem som vil bygge inn i himmelen. Og vi må sørge for en gigantisk dugnad mellom det offentlige, næringsdrivende og folk flest for byforskjønning. Det vil koste lite, men gi mye.
Harstad Venstre mener også at vi må se bakover når vi skal bygge for fremtiden. Derfor må vi erstatte Norges daffeste, tristeste og mest anonyme byvåpen med Bjarkøys: Griffen; løven som møter ørna ut mot havet. Og vi må også nennsomt vurdere om kommunen bør skifte navn fra Harstad til Trondenes (eller Trondarnes). Det sistnevnte er jeg ikke sikker på. Men vi må la ideen få en sjanse.
Det var bare det.
Det viktigste er at du stemmer, selv om det om så skulle være Rødt eller Fremskrittspartiet. Vel, siste setning sitter langt inne, men jeg må innrømme at jeg kjenner mange kloke og hyggelige personer som bekjenner seg til disse to partiene. Og jeg tror at alle partier vil oss godt, men vi har ulike oppfatninger om både mål og retning. Slikt kalles ytringsfrihet og demokrati.
Selv gjør jeg uansett som ved hvert valg: Jeg stemmer på havet. Det er ikke troløst, sier Arne Garborg, for det har aldri lovet noe – i motsetning til det partienes koryfeer i Harstad har gjort foran valget.
At de tør, har jeg tenkt.
Men dem om det.
Jeg synes du skal stemme på dem du tror på.