Historien nådde mine ører her om dagen, og jeg aner ikke om den er sann. Ikke har jeg tenkt å be faktisk.no om en faktasjekk heller. Til det passer fortellingen, skrøne eller ei, så altfor godt inn på den den internasjonale kvinnedagen.

Dialogen mellom en president og førstedamen kaster nemlig flomlyset over en sannhet som siden tidenes morgen har vært forsøkt dyttet ut i det ytterste mørke: Bak enhver vellykket mann står en sterk kvinne. Når den stolte historien om Harstad skal fortelles, så er det gjerne mansspersonligheter som bygrunnlegger Rikard Kaarbø, jekteskipper Andreas Lind, handelsmann Hans Fredrik Giæver og industrigründer Søren Bothner som trekkes frem. Og vel fortjent er det. Den æren skal ingen ta fra dem.

Men lite åtgaum ble dem til del, Anna Elisabeth, Hansina, Jensine og Jeanette. Mens driftige ektemenn har blitt husket for å ha bygd by, gikk deres respektive livsledsagere tilnærmet sporløst ut av tiden. Først i 2020, 109 år etter sin død, fikk Anna Elisabeth sin gate i Kaarbøkvarteret. En hedersbevisning for å ha vært den «usynlige» klippen på hjemmebane, Rikards nære rådgiver og mor til hans 13 barn.

Flaut underkommunisert har det dessuten vært at hun ved egne krefter forvaltet og videreutviklet livsverket som ektemannen etterlot seg i så altfor ung alder. Og hvorfor har det blitt sånn? Blant annet fordi det er menn som har hatt regien på historiefortellingen. Hva hadde Harstad vært uten de dyktige kvinnene? Spørsmålet er først og fremst ment for refleksjon. Ikke minst selvrefleksjon. Ikke bare på en dag som 8. mars, men også på de 364 andre dagene som årshjulet rår over. Og svaret er heller ikke det mest interessante med denne øvelsen. Det gir seg i grunnen selv. Den store verdien finner vi langs veien som fører oss frem mot dette svaret.

For mediehuset Harstad Tidende er den internasjonale kvinnedagen en gyllen anledning til å invitere våre lesere med på starten av denne reisen. Vi har gjort et dypdykk i fortid og nåtid for å belyse selvfølgeligheten om at kvinner alltid har spilt en avgjørende rolle i den viktige jobben med å få Harstad opp og frem. Da som nå.

Når mediehuset gjør dette, så er det med solid forankring i et ektefølt engasjement for å løfte den nødvendige debatten om kjønnsbalanse. Og når vi gjør det, så er det med skrekkblandet fryd. Skrekkblandet fordi vi vet at denne øvelsen også faller inn under kategorien «risikosport». Det er nemlig en overhengende fare for at vi mangler noen navn som åpenbart burde vært der. Og om så har skjedd; gi oss tilbakemelding og yt ditt bidrag slik at vi kan komplettere denne oversikten. Navn for navn.

Og husk: Bak enhver vellykket mann står en sterk kvinne. Det gjelder i Harstad, like mye som i Det hvite hus.