Ordfører Marianne Bremnes, Kari-Anne Opsal og Håkon Vahl har helt rett. Det holder ikke å bare bytte asfalt på torget, og tro at det løser Harstads utfordringer.
Det må kommunens folkevalgte også ha klart for seg når de i dag og i morgen, henholdsvis i utvalg for oppvekst og kultur og formannskapet, skal ta stilling til rådmannens anbefaling om å si nei til ny kino og og nytt biblioteket lokalisert i sentrum, tilknyttet Nordics planer på Larsneset. Derfor bør de også på nåværende tidspunkt utfordre rådmannen ved å si nei til hans forslag. Døra kan ikke lukkes og låses nå, med den begrunnelse at man fram til våren 2020 skal utrede nytt rådhus. Harstad må ta seg råd til å ha to tanker i hodet samtidig, og det er på langt nær gitt at det ene utelukker det andre. Kommunen har i alle fall ikke råd til å la muligheten fare forbi, uten å ha gitt den en rettferdig sjanse.
Nå skal vi imidlertid ikke kritisere rådmannen for faktisk å gjøre jobben sin. Tvert imot er det avgjørende å ha et fast og trygt grep om fellesskapets lommebok. I dette tilfellet er det likevel grunn til å hevde at han legger seg på en altfor defensiv linje.
Kommunen skal heller ikke beskyldes for å mangle utviklingsvisjoner. Det hersker imidlertid ingen tvil om at byen må ha attraksjoner som overgår dem som allerede står listet opp i planverket. Asfalt på Rikard Kaarbøs plass, opprusting av Generalhagen, parkeringshus og et parkområde i Harstadhamn er flotte trivselstiltak. Men med respekt å melde; de har ikke den tiltrekkingskraften som eksempelvis Grottebadet har, og som en ny kino og et nytt bibliotek høyst sannsynlig vil få. Ja vel, kan dagens kino sies å være sjarmerende. Men den har uomtvistelig gått ut på dato, og den har sine begrensninger på flere områder.
Politikerne står i realiteten overfor et enkelt valg når de i dag og i morgen tar plass i formannskapssalen på rådhuset. Av hensyn til Harstads skrikende behov for utvikling, må de vende tommelen ned for rådmannens forslag.