Nei, «Det store julespillet» ikke er blankpolert sett med teaterkritiske øyne. Ei heller vil anmeldere kaste seksere for musikalsk genialitet og dyptpløyende tekster. Men duoen Harald Troøyen og Per Kai Prytz har klart å skape noe som den gjengse harstadværing så til de grader trykker til sitt førjulshjerte. Det er en bragd, større enn å tekkes et knippe anmeldere og få innpass i «finkulturens» høyborg.

I helgen oppføres «Det store julespillet» for 17. gang. I 17 år har altså et formidabelt antall voksne, barn og unge lagt et ikke tellbart antall gratistimer inn i det som må være Harstads største kulturdugnad. Og at denne oppofrelsen ble kronet med «Seire ved å dele»-prisen i 2022, var jaggu på tide. Spellemannspris har det foreløpig ikke blitt på Prytz og Troøyen, men den gang Harstad Sparebanks kulturpris i 2014 er en lokal anerkjennelse som helt sikkert varmer like godt. Minst.

«For voksne tilhørere blir det naturligvis drepende kjedelig, og det er urettferdig mot familiekonseptet å kalle «Det store julespillet» en familieforestilling.» Harstad Tidendes anmeldelse sparte ikke akkurat på konfekten etter andreutgaven (2008), og det var i denne konteksten ordene falt om at «det revisjonistiske juleevangeliet fortonet seg som «en lekseprøve i RLE, laget av lærere på et fuktig julebordnachspiel».

Når denne anmeldelsen også etterfulgte et vesentlig mildere, men dog kritisk og konstruktiv teaterfaglig anmeldelse av urpremièren i 2007, så var det vel strengt tatt ingen selvfølge at det skulle bli julespill i 2009. Men med massiv støtte på datidens Facebook (Byrunden), og ditto slakt av mediehusets sylskarpe anmelderpenn, rullet julespillet videre. Som en årlig tradisjon, med full storsal hver bidige forestilling.

Det er grunn til å si heldigvis, for Harstads kulturmiljø ville vært litt fattigere uten stemningsskaperen som dette jo er. Ett er verdien som ligger i selve forestillingen, men vel så viktig er julespillet som rekrutteringsscene og som utstillingsvindu, også for de mer etablerte innenfor byens kulturliv. Ikke så rent få kulturskoleelever og elever i harstadskolen har gjennom dette evenementet fått muligheten til å stå på de skrå bredder for aller første gang. For mange har det gitt ønsket mersmak.

«Det store julespillet» har fått fotfeste som en fullverdig familieforestilling, og når egne barn har vokst ut av redet, er det befriende herlig å kunne dytte barnebarn foran seg under påskudd av å «måtte» dra til Kulturhuset. For blant annet å høre «Forelska i desember», første gang fremført i 2007 med Dag Erik Enoksen og Hanne Steen Henriksen i rollene som prins og nissejenta. På dager som dette er det derfor lett å falle for fristelsen å stjele ordene fra julespillets aller første regissør, Tom A. Haug: Dette er en 100 prosent gjennomført harstadproduksjon, noe Harstad kan være stolt av! Og skulle det nå være sånn, at dette er et resultat av en fuktig fest i de sene nattetimer? Ja, da er det i alle fall et av harstadhistoriens beste nachspiel.