Av: Lillian Karlsen, leder Harstad Pensjonistforening

Det virker nærmest utrolig å lese at det er nedsatt nok et utvalg i helsesektoren «Utvalg for levekår og inkludering», og utvalget vet ikke hva deres arbeidsoppgaver/ mandat går ut på.

Er det slik å forstå at det ikke finnes oppgaver innenfor helsesektoren i kommunen som trenger oppfølging, så hadde jo det vært bra, men vi nekter å tro at det er tilfelle.

Det ville vært nærliggende å tro at et slikt utvalg kunne begynne med å ta en kartlegging av, for eksempel, hvor mange eldre, både par og enslige hjemmeboende, kunne ha sett fram til et besøk for å tilkjennegi hva det vil si å bo hjemme lengst mulig, som er dagens oppskrift på en god måte å møte alderdommen på.

Ensomhet er et større problem enn man aner, og ensomhet er en stor spire til sykdommer av ulike slag.

Derfor bør det kunne være naturlig at et utvalg med en tittel som «Levekår og inkludering» hadde tanker for å gjøre noe for de som føler på ensomhet og lite inkludering.

Det som blir gjort i forhold til denne gruppe mennesker i dagens samfunn, det utføres av frivillighet, noe som er helt nødvendig for at samfunnet skal gå rundt.

Men vi skal være klar over at det er blitt slik at de frivillige, veldig mange av disse, er mennesker som om noen år trenger hjelp fra det offentlige, og kommunene får større og større ansvar for eldreomsorgen, og da er det viktig å bruke de ressursene som finnes, og i dette spesielle tilfellet, angående et nytt utvalg som ikke vet sine oppgaver, så mener vi at det ikke skulle være vanskelig å finne disse oppgavene.

Nå snakker vi på vegne av pensjonistene/de eldre, men tror jo også at det finnes andre grupper som kanskje trenger inkludering.

Det må være slik at det ikke settes ned utvalg for utvalgets skyld, men for meningsfylte arbeidsoppgaver.