Av: Arvid Eliseussen
Man kan ikke være uberørt når man leser historien til Odd Arild Karlsen, og kommunens avslag på å få tildelt HC- parkeringstillatelse.
Jeg får si som min avdøde far pleide å si : «Æ e harm!». For er det mulig? Nå er det nok mange som kjenner på samme sinne, for det er da nesten som man må spørre seg: Er de tre i utvalget satt til å hjelpe, eller kun til å finne argumenter for å avslå?
Tenk om de så mennesket bak paragrafene og reglene som de gjemmer seg bak, og alle spørsmålene de vil ha svar på om hvor, hvilke steder, hvor ofte og så videre? Jeg kalte det selv for et «forhør» etter avslaget.
Eller, må alle sitte i rullestol for å få en HC plass?
Nei, det spørs vel heller om tiden ikke er moden å få satt på nye øyner og få etablert en ny kultur på området, for ingen søker om en slik tjeneste ut i løse luften! Det er derfor å håpe på at den nye lederen i Helse- og omsorg, og ny kommunedirektør vil forstå at det er lov å bruke sunt vett og lytte til legene som kjenner søkerne. Det er bare trist å lese om Odd Arild Karlsens tilfelle.
Men i Bakvendtland der kan alt gå an. Dessverre!