Kronikk av: Førsteamanuensis Anne-Berit Lorentsen, ved institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT.

Flere ungdommer tilbringer fritiden sin på kjøpesentre. Ungdommene selv trives der, men for noen kan det anses som unyttig og uønsket. Men hva om kjøpesentrene er en god arena for ungdom å møtes på? Hva om kjøpesentrene bør prioriteres som en arena der kommunen kan jobbe forebyggende blant ungdom på?

Det er tid for budsjettvedtak, og politiske prioriteringer. Helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge er sentralt i slike prosesser. Selvsagt må kommunen prioritere dette, tenker du sikkert, selvsagt! Og selvsagt dukker det opp ulike prosjekter og nye visjoner om hva som skal satses på. Men, hva når politiske prioriteringer ikke treffer de ungdommene som trenger det mest? Kan det være slik at kommunen heller bør arbeide forebyggende og helsefremmende der ungdommene allerede er?

Inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter er et viktig helsefremmende satsingsområde. Det helsefremmende aspektet knyttet til fritid, handler om at fritiden skal være en arena hvor barn og unge utvikler god helse gjennom å være sammen med andre barn og unge under trygge rammer. Fritiden skal være en arena hvor de unge opplever å mestre og høre til, hvor de bekreftes, anerkjennes og utvikler en trygg sosial identitet (Helsedirektoratet 2021).

Gjennom oppvekstreformen som tredde i kraft 1. januar 2022 (Prop. 73 L (2016–2017)), har kommunene fått et større ansvar med å koordinere og prioritere arbeid med forebygging og tidlig innsats rettet mot barn og unge. Harstad kommunes overordnede mål og strategier i folkehelsearbeidet er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel, blant annet med søkelys på å:

• Fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet med fokus på rusforebyggende innsats

• Ivareta og etablere møteplasser for barn, unge og eldre.

Harstad kommune har etablert og har grunn til å være stolt av mange godt organiserte fritidstilbud til barn og unge. Likevel vet vi at disse tilbudene ikke favner alle ungdommer, av ulike årsaker. For noen handler det om familieøkonomi, om helse, om logistikk, om å føle seg utenfor, om interessefelt, og noen ønsker rett og slett ikke delta i organiserte aktiviteter. I det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, må man identifisere målgrupper og nivåer for hvor og hvordan tiltak skal settes inn. For å vite hva som må til, kreves kunnskap om hva som fremmer god helse, og hvem som står i risiko for å falle utenfor.

Helsefremmende arbeid omfatter det vi vet gir god helse. Støttende sosialt nettverk er påvist å være en av flere svært viktige faktorer for fysisk og psykisk helse. Tilhørighet, aksept og tillit er grunnleggende aspekter ved sosialt nettverk. Sosiale nettverk er også en viktig kilde til praktisk og emosjonell støtte. På den andre siden kan sosial isolasjon og ensomhet øke risikoen for utenforskap og uhelse.

En viktig tilnærming til helsefremmende arbeid blant barn og unge er at man har en åpen og fleksibel tilnærming som forutsetter aktiv medvirkning fra de unge selv. Det betyr blant annet at man må spørre om hva deres erfaringer er og hva som er viktig for dem. Ungdata tall fra 2021 (Ungdata.no) viser at 27 prosent av 757 spurte ungdommer fra 8- 10 klasse i Harstad opplever å være mye plaget av ensomhet. Det tilsvarer 204 ungdommer mellom 13 og 16 år i Harstad! For å visualisere dette enda mer, betyr dette ca. 8 hele skoleklasser.

43 prosent av de spurte i Ungdata undersøkelsen opplever at de ikke har lokaler for å treffe andre unge på fritida. Cirka 325 ungdommer i alderen 13–16 år føler det slik her i Harstad! Noen av disse ungdommene er de du møter på kjøpesentrene rundt om i byen. Hyggelig og flott ungdom, sier senterlederne. I mangel på andre steder å møtes og være sammen, så «henger» de der.

For noen ungdommer er ikke organiserte aktiviteter som sykkel, fotball, musikk, kultur eller andre tilgjengelige aktiviteter noe de har lyst eller mulighet å delta på. For alle ungdommer er det imidlertid viktig å ha et daglig sted å møte andre, være sosial med venner, ha et trygt og varmt sted å være og ikke minst wifi! «Å henge sammen» er blitt en del av vår tids ungdomskultur og en aktivitet på ungdommenes egne premisser. Det er vi voksne som gjerne uttrykker denne form for aktivitet som unyttig, uhensiktsmessig og til dels uønsket. Dette handler i stor grad om den ansette verdien til tradisjonelle fritidsaktiviteter og den fryktede roten til alt vondt ved å drive dank.

Tid tilbrakt med venner i ungdomsårene gir tilhørighet og økt sosial erfaring foran nye sosiale møter senere i livet. Hva om det «å henge sammen» på kjøpesentre innebærer et inkluderende og sosialt fellesskap som ungdommene ikke finner andre steder. Kanskje er det ikke nødvendig å lete etter nye store særtiltak, men bygge videre på de arenaene som er der og som ungdommene allerede søker til? Kjøpesentrene tilbyr en arena for fellesskap som er åpen hver dag. Hva om kjøpesentrene faktisk kan motvirke utenforskap?

Kjøpesentre er altså en sosial møteplass som ungdommene allerede benytter, men hvor potensialet for å skape helsefremmende og forebyggende aktiviteter ikke er utnyttet. Sentrene vil fortsette å være viktige tilholdssteder for unge, særlig for de ungdommer som ikke finner sin plass på andre fritidsarenaer. Fremfor å se det «å henge sammen» som et sosialt problem, kan det tvert imot være en utmerket mulighet til å utvikle slike arenaer sammen med ungdommene i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Viktige beslutninger omkring budsjettprioriteringer bør tas i samarbeid med ungdommene det gjelder, og i dialog med tilgjengelig fagmiljø- og kunnskapsinstitusjoner. Utvikling av nye, innovative, forebyggende tiltak vil kunne skapes gjennom slik brubygging, og kanskje kan verdien av kjøpesentre sees i et nytt forebyggende lys?