Skrevet av: Anne Margrete Eneberg, fylkestingsrepresentant for Sp, og Irene Lange Nordahl, gruppeleder på fylket for Sp.

I fylkestingets oktobermøte i Troms- og Finnmark fylkeskommune la elev- og lærlinge ombudet og mobbeombudet fram sin årsrapport for 2022–2023.

Ombudene har virket i seks år, og det har vært en glede å følge deres arbeid og innsats på dette viktige område gjennom disse årene. Mobbing er et samfunnsproblem, sett i folkehelseperspektivet, et alvorlig problem. Noe en aldri på må legge ned kampen mot. Altfor mange har en vanskelig hverdag forårsaket av mobbing og utestenging.

Ombudene presenterte sin rapport for et lydhørt fylkesting, som alltid. Om temaet er alvorlig, makter de å skape optimisme og tro på gode løsninger for barn og unge.

Ombudene ser at barn og unge trenger støtte og gode blikk fra ansvarlige voksne som «setter inkludering, fellesskap og sosial kompetanse øverst på alle prioriteringslister og satsinger, enten det gjelder tildeling av prosjektmidler til idrettslag eller hjelp i 3. time norsk».

Det de sier her er at alle voksne har et ansvar heime, på skolen, i fritida og i nabolaget.

Utenforskap er vondt for alle, og i særdeleshet for barn og unge.

Mobbeombudene har en relasjonell og systematisk tilnærming til mobbing. De ser på seg selv som brubyggere, der de har rollen som støttende stillas. Samtidig som de er tydelig på at ansvaret ligger hos barnehage, skole, foreldre og nærmiljøet rundt barnet og ungdommen.

Siste året fikk de 338 henvendelser fra barn og unge, de fikk da høre 338 ulike fortellinger fra barn og unge som har en hverdag med utenforskap, mobbing, vold og krenkelser. 82 prosent av henvendelsene kom fra elever i grunnskolen og her ligger flertallet i aldersgruppa 10–13 år, mellomtrinnet. Og det er jo ikke overraskende. Vi vet jo av andre undersøkelse at på mellomtrinnet er det mye uro, uakseptabel adferd og et stadig økende skolefravær.

Et kapitel i rapporten hadde overskrifta: «Bra for alle, spesielt for Pernille». Her setter ombudene fokus på fellesskapet i klassen. Det hjelper lite å jobbe med mobberen eller den som blir mobbet, om en ikke ser den sosiale settinga i klassen, og har oppmerksomhet ovenfor alle. Alle trenger støttende voksne rundt seg.

I alle rapporter har ombudene jobbet etter tesen: «Å bli tatt på alvor er en rettighet. Og da må alle rundt barnet lytte, anerkjenne og handle».

I en travel hverdag må en lage «laget rundt eleven».

Alle vet at hverdagen i barnehage og skole er hektisk og ofte lite forutsigbar bl.a. som en følge av mangel på faste, stødige voksne. De faste voksne er ikke alltid til sted, det er lite kvalifiserte vikarer å finne. I mange tilfeller blir elevene «overlatt» til seg selv, da råder den sterkeste rett, det vet vi ikke fører til gode sosiale relasjoner.

Håper alle som jobber med barn og unge leser denne rapporten og merker seg bl.a. OMNI-modellen, hvor en har fokus på Grønne og Røde fellesskap. Målet med modellen er å motvirke utenforskap, men det forutsetter at alle forstår hvilken betydning fellesskapet har i barns og unges liv. Ingen ønsker å stå utenfor.

For å peke fremover så var ombudene tydelig på at de har forventninger til politikerne om å fortsatt beholde ombudsordning nasjonalt med perspektivene fra ombudene i nord.

Vi kan være stolte av de flotte og dyktige ombudene vi har. De oppsummerer med at det beste er å fortsatt ha felles tjeneste med Finnmark og dermed sikrer regionale tjeneste, men uttrykker bekymring for at de mangler elev- og lærlingombud i Finnmark.

Vi har ikke råd å gi slipp på ombudene, de er tydelige stemmer for barn og unge som har en vanskelig hverdag

De må fortsatt være der som brubyggere.