Fellesutspill fra Rødt Harstad og øvrige lag i Rødt Troms: Nordreisa, Skjervøy, Karlsøy, Tromsø, Senja, Målselv, Salangen, Tjeldsund

Da kampen sto om norsk medlemskap i EUs energibyrå ACER for seks år siden, stemte Rødt mot norsk tilslutning. Rødt forutså både høye strømpriser og politikerforakt, da stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne gikk imot befolkninga sitt ønske og presset dette igjennom i 2018.

Det er bekymringsverdig at sterke krefter nå jobber på for å gi ACER og EU mer makt. Rødt ønsker ikke at Norge skal underlegge mer av kraftpolitikken til EUs markedsliberale regime. Eksisterende avtaler må reforhandles, og vi må si nei til EUs fjerde energimarkedspakke.

Hvorfor? Fordi Norge følger EUs regler slavisk. Vi har aldri brukt reservasjonsretten mot EØS-lover, og politikerne har berøringsangst mot å utfordre EØS-avtalen. Dersom reglene fra 4. energimarkedspakke tas inn i norsk lov, vil det blant annet bety at makspris på strøm i praksis blir ulovlig, fordi inngripen i markedsprisen blir forbudt.

Vi kan heller ikke godta hvordan EU vil blande seg i hvordan landet deles inn i prisområder. EUs soneinndeling skal speile kraftsituasjonen i den enkelte prissone, men tar ingen hensyn til kraftbehovet i sonen. Den lave strømprisen her i NO4 kan være historie; et paradoks med tanke på lange og mørke vintre, og ustabil lav temperatur hele året i Nord-Norge.

Innføring av 4. energimarkedspakke innebærer innstramminger i bruk av de såkalte flaskehalsinntektene som oppstår ved salg av kraft mellom land. En større andel av disse midlene skal gå til bygging av kraftkabler, mens mindre kan gå til å redusere nettleien. Rødt er slettes ikke motstandere av utveksling av overskuddskraft. Dette har Norge drevet med i mer enn 60 år, til nytte for både oss selv og våre naboer.

Det Rødt vil ha, er nasjonal, politisk kontroll på krafta!

Vi vil ha makspris på strøm på 35 øre per kWt for basisforbruk for både privatkunder og bedrifter, der grensen skal gjelde for hva kraftselskaper kan selge strømmen for i Norge.

Vi trenger forutsigbare kraftpriser og tilgang på egen fornybar vannkraft for å sikre omstilling og produksjon i norske bedrifter, og dette har vært et av våre fremste konkurransefortrinn!

I den anledning kan det være verdt å merke seg at ACER blir kalt Ren energi-pakke av EU, høyresiden og Arbeiderpartiet. Vi velger å kalle pakken for kapitalistisk grønnvasking.

EU når ikke sine ambisiøse klimamål gjennom mer markedsstyring. Det er verken grønt eller solidarisk, og dette handler ikke så mye om fornybar energi som om fri flyt av strøm etter markedets prinsipper, og da må vi nevne noen ord om fornybardirektivet.

EU krever at medlemslandene skal oppnå 42,5 prosent fornybar energi innen 2030, med et ønske om å øke dette til 45 prosent.

Norges fornybarandel er på rundt 75 prosent, hovedsakelig fra vannkraft. Likevel vil en innføring av fornybardirektivet gjøre at Norge deler ansvaret for å oppfylle EUs mål.

Innen februar 2026 kreves det at EU- og EØS-landene vedtar planer for å akselerere produksjonen av fornybar energi, der fornybarprosjekter skal tildeles en spesiell juridisk status.

Hurtigbehandlingen av konsesjoner, med en maksimal frist på 12 måneders behandlingstid for vindkraft og andre fornybare prosjekter i såkalte akselerasjonsområder, representerer en dramatisk endring fra den norske konsesjonsbehandlingen, som normalt tar 6–7 år.

Med korte tidsfrister, unntak fra krav om miljøkonsekvensutredninger og uten hensyn til folkehelse, friluftsliv og kultur, kan og vil dette resultere i utbygging av omstridte prosjekter i nye naturområder, uten at lokale bekymringer og klager blir hørt.

Å øke bruken av naturressurser på denne måten, går imot det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturloven) som Norge har forpliktet seg til å følge. Vi har vel alle Fosen-saken relativt friskt i minne?

Direktivet bryter i tillegg med plan- og bygningslovens prinsipper, og det er direkte ødeleggende for lokaldemokratiet at Energidepartementet blir planmyndighet. Det er kommunene som skal sikre at saker blir grundig belyst før beslutninger tas, og det er kommunene selv som skal få lov til å si NEI til vindkraft!

Til sist ønsker vi å uttrykke bekymring rundt mangelen på offentlig innsyn og debatt om innholdet i direktivet, som ikke er oversatt til norsk. Det er svært problematisk at et omfattenderegelverk med et så stort potensial for å påvirke demokratiske prosesser, samt natur- og samfunnsforhold i Norge, blir for komplisert og uforståelig for mange når vi ikke får tilgang til direktivet på vårt eget språk.

Samtlige lag i Rødt Troms mener at EUs direktiver og forordninger griper inn i norsk energipolitikk, samt norsk areal- og naturforvaltning på en uakseptabel måte.

Derfor må vetoretten brukes mot direktiver som går på demokratiet og naturen løs. Innføringen av ACER og fornybardirektivet er demokratisk problematisk! Regjeringen må si nei til å innføre de nye EU-reglene.