Denne uken ga UNN-styret endelig sitt ja til å ta imot gaven som harstadværingene så sjenerøst har samlet inn penger til. Og det skulle da blott bare mangle. Et nei ville ikke bare vært en hån. Det ville også vært et illevarslende signal i den omstillingsprosessen Helse Nord står overfor.

Men nå er unødig lang ventetid og ditto usikkerhet vann under brua. Nå skal vi heller glede oss over at sykehuset på Kaarbøjordet får en oppgradering av både utstyr og kompetanse.

«Et løft for sykehuset», er omkvedet i fagmiljøet. Men det er mye mer enn som så. De 22 millionene som er samlet inn, og som nå omsettes i en ny, moderne operasjonsrobot, er intet mindre enn et stort løft for alle som har Harstad som nærmeste sykehus.

Men det er også et viktig bidrag til nødvendig rekruttering i et fremtidsperspektiv. Harstad er allerede et populært sykehus for unge leger i spesialutdanning. At man henger med i utviklingen gjør det ikke bare mer attraktivt. De øker også sjansene for at kompetansen blir værende.

Ordfører Kari-Anne Opsal har i mange sammenhenger fremhevet harstadværingene som unike når det kommer til å løfte i flokk. Hvorvidt vi er i en særstilling er usikkert, og heller ikke av stor betydning. Det som er viktig, er at vi har en sterk iboende kraft til å støtte opp om et lokalsykehus som betyr mye for oss.

Det har da også kommet til uttrykk i flere sammenhenger etter at bygget sto innflyttingsklart i desember 1976. I 1999 samlet vi inn 10 millioner kroner til MR-maskin, og det har ved flere anledninger vært demonstrert mot sommerstengt fødeavdeling. I 2003 og 2010 mobiliserte vi til fakkeltog for å opprettholde sykehustilbudet.

Alt dette har vi gjort for å forsvare det som bokstavelig talt har vært en livsviktig institusjon i harstadsamfunnet siden 1900. En historie som også tar opp i seg den ikke ubetydelige motstanden fra Tromsø-miljøet, da man i 1997 endelig fikk klarsignal for å bygge et nytt sykehus med 220 ordinære senger.

Alle bidragsytere, bedrifter, frivilligheten og enkeltpersoner fortjener en personlig takk for hver eneste krone som er samlet inn. Samtidig faller det svært naturlig å kaste et blikk bak kulissene. Da vil vi klart og tydelig se at dette hadde vært et umulig prosjekt, hadde det ikke vært for et engasjert fagmiljø med kirurgene Bård Soltun og Knut Borch i spissen. Dette med solid støtte fra driftsleder Gina Johansen.

Operasjonsroboten har stått på ønskelisten siden 2017, og fem år senere var det slutt på tålmodigheten. Soltun & Co. kom fram til den erkjennelsen at skulle dette bli en realitet, måtte de selv ta regien. Det gjorde de også så til de grader, og resten er historie.

Operasjonsroboten hadde heller ikke vært mulig uten et politisk engasjement, frontet av en engasjert ordfører Kari-Anne Opsal. At et enstemmig kommunestyre la intet mindre enn åtte millioner i potten, må ses på som et uttrykk for at vi har folkevalgte som tar samfunnsanvar på vegne av Harstads innbyggere.

I samme åndedrag må også nevnes Per Inge Strand som er styreleder for Foreningen for fremme av forskning, helseteknologi og innovasjon ved UNN Harstad. Dette er stiftelsen som har stått bak innsamlingen, og sammen med advokat Rudi Mikal Christensen har Strand lagt ned en uvurderlig innsats som i denne sammenhengen ikke lar seg måle i kroner og øre.

Men ingen hadde kommet i mål med å kjøre solo. At vi snart har en operasjonsrobot i Harstad, er et resultat av en sterk kollektiv laginnsats. Og for å låne ordfører Opsals ord: Dette er Harstad på sitt beste.