Skrevet av Knut Bjørklund, tidligere styreleder av Troms idrettskrets (2008-2019), styreleder i Harstad Damefotball

Troms idrettskrets gjenoppstår som egen organisasjon på lørdag 26. november 2023, og kan igjen konsentrere all sin oppmerksomhet om sitt eget store fylke. Sør-Troms har vært ett av ytterpunktene i den store idrettskretsen for Troms og Finnmark. Snart vil vi være tilbake der vi var i 100 år før det uheldige vedtaket som Idrettsforbundet presset oss inn i, godt hjulpet av daværende regjerings lokale klakører.

Idretten i Harstad og Sør-Troms har i fire lange år for alvor fått føle hvordan det er å være skikkelig utkant i det som snart er historie, nemlig Troms og Finnmark idrettskrets. Når Troms idrettskrets nå gjenoppstår, har vi en klar forventning om at vår region med sin betydelig store befolkning får samme posisjon som andre regioner når ressurser skal fordeles.

I skilsmissen med Finnmark idrettskrets skal Bardufosstun AS tilbakeføres Troms idrettskrets. Det kan vi først og fremst takke tidligere lederskap i Troms idrettskrets som så skilsmissen komme, og dermed fikk dette formalisert i ektepakten.

I langtidsplanen som det ekstraordinære idrettskretstinget skal vedta på lørdag ber styret om fullmakt til å videreutvikle Bardufosstun AS, inkludert å øke det lokale eierskapet på bekostning av Idrettsforbundet. Det er en selvfølge, og vil komme mange idrettsutøvere i fylket til gode. Men aller mest vil idretten i Midt-Troms med sin nærhet få mest utbytte av det. I tillegg til skiidretten i hele fylket som alltid har vært bruker av skiløypene på Bardufoss.

Troms idrettskrets har sine lokaler i Idrettens Hus på Alfheim, eller rettere sagt ROMSA ARENA. Av det nye langtidsbudsjettet som idrettskretstinget skal ta stilling til, leser vi at idrettskretsen skal bruke 300.000 kr på driften av Idrettens Hus, 540.000 kr på Aktiv på dagtid (som er at tilbud utelukkende for mennesker i Tromsø) og 75.000 kr på Ungdomsnettverket (som primært drypper ned på ungdom i Tromsø). Ikke en eneste krone er øremerket idretten i andre regioner.

Vi leser også at Olympiatoppen Nord har et budsjett på nær 5 millioner kroner. Selvsagt må slike ressurser konsentreres for å opprettholde kvalitet og kompetanse. Men også her regner ressursene primært ned på de toppidrettsutøvere som bor i Tromsø. Men ikke bare det, en stor del av budsjettet for Olympiatoppen Nord går til leie av idrettsanlegg, testlaboratorier, mv. nettopp i Tromsø. I sum styrker dette drift og videreutvikling av bygningsmessige fasiliteter for idretten i Tromsø, på bekostning av andre befolkningsrike regioner i fylket.

Idretten i Harstad-regionen har ingen tilsvarende felles arena for utvikling av sine idrettsfaglige virksomheter.

På vegne av idretten i Harstad ber jeg det ekstraordinære idrettskretstinget i Sak 16 tilføye vedtaket. «Styret i idrettskretsen får i fullmakt å ta idrettspolitisk initiativ til å etablere et Idrettens Hus for fellesidretten i Harstad. Dette skal skje i samarbeid med idrettsrådene i regionen».