Skrevet av: Edel J. Helstrøm Opdal.

Hva visste vel de to pionerer om hva fremtiden ville bringe, da de sammen, på åpen bru og en stort sett umerket kyst, tok de første beregninger i deres seilas langs kysten vår, som i dag kalles Verdens vakreste sjøreise.

Jernbane til Bergen og Trondhjem var bygget, men kommunikasjoner til Nord-Norge var langt fra tilfredsstillende.

Richard Bernard With ble født 18. september 1846 i Tromsø. Han var en forretningsmann, skipsfører og stortingsmann. Kjent som hurtigrutens far. Richard With tok styrmannsskolen og var i utenriksfart før han gjennom firmaet With og Kiil på Andenes i 1875 overtok handelsstedet i Risøyhamn.

Richard så også problemene med det grunne farvannet mellom Andøya og Hinnøya og klarte å få midler til en liten utdyping av det som senere skulle bli Risøyrenna. Som stortingsmann i tiden 1910–1912, fikk han gjennomslag for bevilgninger til den store mudringen i Risøyrenna som ble avsluttet i 1922. Han etablerte Vesteraalens Dampskipsselskap høsten 1881. Han gikk fra borde som kaptein i mars 1894 og ble kontorsjef. Han var direktør for VDS fra 1899 og søkte avskjed i 1908.

Rundt 1910 var han også sentral i etableringen av Den Norske Amerikalinje.

Hans navn har vært brukt på to hurtigruteskip; DS Richard With 1909, (torpedert utenfor Rolvsøy i Finnmark 13. september 1941) og MS Richard With av 1993.

Richard With var en ildsjel og en personlighet, han var mannen som fikk etablert A/S Vesteraalske Dampskipselskap. For å skaffe penger til dette reiste han Vesterålen rundt sjøl og tegnet aksjer. Der det ikke var mulig å komme fram på annen måte, rodde han egenhendig med småbåt for å nå fram til folk som kunne tenkes å ville støtte foretaket. Med personlig iherdighet kom han så langt at han fikk inn penger nok til å kjøpe et dampskip, den første med navnet Vesteraalen og kort tid etter engasjerte han Anders Holte som los. De fulgte hverandre i vel 10 år og With uttalte klart at det var en mann han måtte dele æren for sitt banebrytende arbeid med og det var los Anders Holte.

I Oldra like sør om Harstad fødes der en gutt, 28 august 1849, som får navnet Anders Nikolai Holte. Hans første kone var fra Kasfjord der han bodde hele sitt voksne liv.

Allerede som 15-åring fulgte han sin far på lofotfiske, som 18 åring fikk han hyre på en jekt som gikk til Bergen og var jektestyrmann allerede som 20 åring.

Etter cirka 10 år som los om bord i gamle DS Vesteraalen, DS Lofoten og nye DS Vesteraalen sammen med kaptein Richard With. Han fikk tilbud om kapteinstilling i Hålogalandske rederi i Harstad og begynte der i begynnelsen av 1893. Han ble senere disponent i HDS. Han var derfor ikke med på den historiske seilasen med åpning av offisiell hurtigrute 2. juli 1893. With og Holte hadde bosted i Bergen på den tiden, og han valgte å flytte til Kasfjord igjen av familiære årsaker.

I 1896 loset Holte Polarskuten Fram fra Tromsø til Oslo. Han hadde også 10 års lostjeneste for Keiser Wilhelm. Han var i 30 år formann for Redningsslskapet i Troms krets. Holte sluttet som kystlos 83 år gammel, på grunn av svekket syn.

Etter mange års seilas med jekt var Anders Holte allerede lommekjent på strekningen Tromsø–Bergen.

Han kjente hver en fjelltopp som kunne brukes som me og han hørte forskjell på lyden av brottsjøene mot de forskjellige holmer, skjær og båer.

Da han kom om bord i ei skute med dampmaskin, fikk han snart den ideen at her kunne noe gjøres. Dampskipet var ikke som jekta avhengig av god bør.

Tidsintervallene og hastighet mellom hver kursendring ble jo målbare, og han begynte å gjøre notater etter Vesteraalens kompass og seilingstid. En del andre ting kom også med i hans beregninger. Alt ble omhyggelig nedskrevet og senere systematisert.

Så kom endelig dagen hvor han kunne bruke sine opptegninger. Det var i 1883. With hadde frivakt og Holte hadde ansvaret på brua. Da skipet nærmet seg de smale og krokete sundene i Brønnøy på Helgeland, så han at det lå tett tåke over dette området. Normalt skulle de ha kastet anker og lagt seg i ro for å vente til tåka lettet, men Los Holte gikk inn i tåka og manøvrerte etter sin egen loggbok. Denne strekningen hadde han perfekte opptegnelser over. With kom opp på brua, da tåken lettet var han overrasket og lettet over at skipet lå helt rett i leia og spurte Holte om hvordan han klarte dette. Los Holte svarte da med å innvie han i sine notater. With ba han innstendig om å fortsette med dette, hvilket Holte gjorde. With var ikke den mann som ville kaste anker og ligge stille i utrengsmål. Dette passet inn i hans planer. Før utløpet av 1883 fullførte han nedtegninger for halve strekningen Bergen–Tromsø.

De gikk over til å seile om natta på alle de strekningene Holte etter hvert fikk ferdig.

Slik gikk det til at gamle Vesteraalen etter hvert kunne seile, som det første ruteskip på kysten, i nattemørke, tåke og dårlig sikt. VDS fikk som følge av dette de raskeste rutene og dermed et konkurransefortrinn fremfor de større etablerte rederiene som BDS og NFDS. Hurtigruten ble til slutt den praktiske konsekvens av dette.

Gode sjøkart, omhyggelig oppmerking, og fyrlys med passende mellomrom som i dag er selvfølgelige for sikker seilas i kystfarvann fantes omtrent ikke.

Kysten var riktig nok kartlagt alt ved slutten av 1840 årene, men kartene var ikke nøyaktige, og i 1880 gikk man i gang med en ny hydrografering av kysten, et arbeid det tok mangfoldige år å få unnagjort.

Så sent som i 1893 var det enda bare to brukbare sjøkart for til sammen 8 timers seilas, på strekningen mellom Trondheim og Tromsø. Fyrlykter for kystnavigasjon var nesten helt fraværende.

De kom også ut for et forlis i 1885. Det var på Los Holtes vakt i et kjent farvann på vanlig kurs. DS Lofoten tok grunnen. With og Holte kunne vise til at undervannsbåen ikke var merket på noe draft og at det var ualminnelig utfalt vann. Holte fikk ikke skyld for dette, assuranse ble utbetalt. Skipet ble reparert i Trondhjem og kom i fart igjen.

Statens dampskipskonsulent Grans plan var en ekspressrute Trondheim – Hammerfest med korrespondanse til toget fra Oslo. Med det sendte Gran i 1891 ut forespørsel til de største dampskipsselskapene og ba om tilbud på to ukentlige seilinger. De to store selskapene i kystfarten, Bergenske og Nordenfjelske avslo å gi tilbud, de mente det ville være umulig å opprettholde slike ruter i vinterhalvåret. Med manglende kart, fyrbelysning, mørke og dårlig vær.

Sommeren 1892 reiste Gran nordover for å orientere seg om synspunkter blant forretningsdrivere og rederier i Nord-Norge. De samlet seg til møte hos Rikard Kaarbø i Harstad. Gran orienterte om sin plan for Hurtigrute med 48 timers seilingstid fra Trondheim til Svolvær. Richard With var til stede. Han viste til at de seilte denne distansen på 34 timer. Dette kunne han si på bakgrunn av de seilingene han og los Holte hadde gjort i flere år. Dette møtet ble avgjørende for den nye hurtigruteplanen. Ny anbudsinnbydelse gikk ut i september 1892, da med krav om 34 timers fartstid. With initiativ sto nok bak denne revisjonen.

Kun et anbud kom inn. Fra kaptein Richard With på vegne av Vesteraalens Dampskipsselskap i Stokmarknes.

Fra kyndig hold var det reist tvil om Withs forslag i det hele tatt var mulig, men det ble til slutt akseptert og vedtatt av Stortinget 18. mai 1893.

Richard With hadde gjort et grundig forarbeid da han sendte inn sitt anbud. Fra han i 1881 hadde vært med å stifte Vesteraalens Dampskibsselskap.

Etter hvert kom det tekniske nyvinninger som gjorde navigasjonen enklere. Damp- og styremaskinen og Thompson-kompasset var viktig. Nye DS Vesterålen levert i 1891 var det første skipet som tok i bruk Thomson-kompasset.

Klokken 08.30 søndag 2. juli 1893 gled det hvitmalte dampskipet Vesteraalen ut fra Brattøra i Trondheim på vei mot Hammerfest, med Sjøkaptein Richard With og Los Hans Hveding Berg Jensen om bord.

Dette øyeblikk markerer begynnelsen til den ruten som fremfor noen har bundet landet sammen. Betegnelsen Hurtigruten fikk skipene etter hvert, da de seilte stødig og trygg uansett vær og kom presist inn i havn.

Det ble en noe stille avgang fra Trondheim, men nordlendingene gjorde stor stas på Hurtigruten, med taler, salutt og festivitas ble Vesteraalen hilst velkommen i havnene nordover. I Hammerfest ankret den opp onsdag 5. juli klokken 03.30, 67 timer fra Trondheim.

Richard Withs plan holdt. Høsten og vinteren 1893 kom, og Vesteraalen var fremdeles i rute. Fra en åpen bru ble kursen holdt og sekundene talt, uansett storm og snøfokk. Kritikerne ble overbevist, det navigasjonssystemet With og Holte hadde seilt etter i mange år sto sin prøve. Fra 1894 trådte også bergenske inn med DS Sirius og 1895 trådte også Nordenfjelske inn med DS Olaf Kyrre.

Fra Vesteraalens første tur er det mange milepæler, anløp av Bergen ifra 1898, av Vadsø fra 1907 og Kirkenes fra 1914. Først i 1936 ble det store målet nådd, ukentlige hurtigruteseilinger.

Alle som har reist med Hurtigruten, vet at det har vært minst sommerseilas. Det har vært mang en lang vakt og utfordring, det har vært havarier og tragiske forlis, men så har vi til gjengjeld fått en reisemulighet med svært høy sikkerhet.

I disse 130 år har det vært 12 forskjellige Hurtigruteselskaper, den første var DS Vesteraalske Dampskipsselskap og dagens er Hurtigruten AS og Havila.

I 130 år har Hurtigrutene fraktet passasjerer, post og gods.

Våre Hurtigruter:

Vesteraalen, Sirius, Olaf Kyrre, Erling Jarl, Jupiter, Kong Halfdan, Orion, Capella, Haakon Adalstein, Haakon Jarl, Astræa, Lyra, Sigurd Jarl, Richard With, Midnattsol, Hera, Polarlys, Finmarken, Kong Haakon, Haakon den V11, Kong Harald, Dronning Maad, Sanct Svithun, Mira, Irma,

Prinsesse Ragnhild, Lofoten, Nord-Norge, Prins Olav, Nordstjernen, Hadsel, Sigurd Jarl, Ragnvald Jarl, Skjerstad, Lyra, Tordenskjold, Erstatningsskip, Alta, Sørøy, Erling Jarl, Midnatsol, Vesterålen, Sanct Svithun, Nordlys, Håkon Jarl, Barøy, Polarlys, Salten, Nordstjernen, Finnmarken, Ragnvald Jarl, Harald Jarl, Lofoten, Kong Olav, Nord-Norge, Vesterålen, Narvik, Midnatsol.

Dagens Hurtigruter:

MS Lofoten av 1964, MS Kong Harald av 1993, MS Richard With av 1993, MS Nordlys av 1994, MS Nordkapp av 1996, MS Polarlys av 1996, MS Nord-Norge av 1997, MS Finnmarken av 2002, MS Trollfjord av 2003, MS Midnatsol av 2003, MS Spitsbergen av 2009, sistnevnte seiler i vinterrute fra og med 3. september for MS Midnatsol.

I 34 havner får vi besøk av en eller to av hurtigrutene våre hver dag, en tur som tar 11 døgn Bergen–Kirkenes–Bergen.

Men også til alle dem som fortsatte med å registrere, kartlegge og loggføre langs vår harde, men vakre kyst. Hvordan blir seilasen fremover for det som nå kalles kystruten? Leia kan synes usikker. Det nordnorske hegemoniet begynte å forvitre de første årene etter år 2000. Målet var økonomisk balanse og ruten ble konkurranseutsatt. TFDS og OVDS lyktes ikke, det ble dessverre for store tap. Hurtigruten ble kjøpt opp av interesser i Oslo og utenlands.

Men hva den tradisjonsrike hurtigruta har betydd for Norges kyst, og spesielt for vår landsdel kan ikke verdsettes høyt nok. Håper den får sin berettelse også i fremtiden. Vi er pionerene stor takk skyldig.

Los Anders Holte for sine beregninger og notater som ble Kaptein Richard With tildel i disse 10 år de seilte i lag og arbeidet videre med loggføring. Da han sluttet i 1892 i VDS, overlot han alle sine seilingsopptegnelser til Richard With.

Det står skrevet at: Da selskapet feiret sitt 25 års jubileum, og Richard With takket for den hyllest han var blitt gjenstand for, sa han med beveget røst «En må jeg få dele disse blomster med, og det er Los Holte. Med han på brua var jeg trygg under våre nattlige og dristige seilaser.»

Sitat: Av Lofotposten ser jeg at de har passert 85 år. Må jeg få lov til å sende den staute los min hjerteligste og ærbødige hilsen i anledning av 85-årsdagen.

Anders Holte! Ennå står Deres trekk levende i min erindring fra den tid De sto på brua ved siden av min far, der skattet Dem så høyt som los og sjømann.

I beundring for folk av Deres støpning og i anerkjennelse av Deres dådrike sjømannsliv, ønsker jeg alt godt for Dem og Deres. Oslo, den 30 august 1934, Richard With. Sitat slutt.

Richard Bernhard With, 18. september 1846–9. februar 1930.

Anders Nikolai Holte, 28. august 1849–11. mai 1937.

Fred ved deres minne.

Faktaopplysninger har jeg hentet fra:

«Hurtigruten 1893–1980» av Dag Bakka Jr.

«På nordnorsk kjøl» av Reidar Stavseth.

Wikipedia

«Anders Holte, ved markeringen av 150 årsdagen for hans fødsel» av datter Bergljot Holte Bjørkenes og barnebarn Ragnhild Henningsen.