Skrevet av: Einar Brinck-Hansen, Assisterende rektor, Stangnes Rå vgs. – skolested Rå
I 2018 ble det i daværende Troms fylkeskommune vedtatt at det skulle bygges en ny videregående skole i Harstad. I den anledningen ble det igangsatt en prosess med både stedsvalg og tidsaspekt for bygging og innflytting.
Etter en høringsrunde, hvor stort sett alle fagpersoner (les: ansatte i skolen) var kritiske til spesielt sentrumsalternativet, ble akkurat dette stedet allikevel valgt. Tomta er ei ni -9- måls flate i Seljestadfjæra – rett ved siden av Equinor, og ellers inneklemt mellom et byggevarefirma, et parkeringshus og noen mindre industrielle foretak. Hurra!
Tidsaspektet som ble satt for innflytting i den nye skolen ble da i 2018 satt til oktober 2022!
Vi skriver nå januar 2023, og heldigvis, ingen skole er ennå påbegynt bygd. Jeg skal forklare hvorfor jeg sier 'heldigvis'.
Vedtaket om bygging på den valgte tomta, de siste måneders debatt vedr. bygging – eller ikke bygging – av en nødvendig idrettshall i nær tilknytning til skolen, utlysningen av en arkitektkonkurranse om hvordan skolen skal se ut (med ny mulig innflyttingsdato i 2028), og nå aller senest diverse innlegg på Harstadkonferansen 2023, har igjen gjort det klart for meg at det dessverre er manglende kunnskap og kompetanse hos veldig mange av beslutningstakerne i denne saken.
«Folkehelse og livsmestring»
Det har vært flere reformer i norsk skole i de siste tiårene, og den seneste; LK20/fagfornyelsen er gradvis innarbeidet i skolen over de siste tre-fire årene, og det skal fortsatt jobbes målrettet i mange år med å få denne fagfornyelsen 'under huden' på alle i skolen.
Jeg synes det da er viktig og riktig å ta et lite dypdykk om hva som står i dette verdidokumentet som er en premissleverandør for hva vi skal ha fokus på i skolen. I LK20s Overordnede del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, så spørres det: Hva er formålet med fagfornyelsen? Og svaret/hovedmålet med fagfornyelsen er som følger:
«Å legge bedre til rette for at elevene lærer og utvikler seg. Det gjøres en prioritering og oppdatering av fagenes innhold. Læreplanene skal bli mindre omfangsrike og gi tydeligere retning for arbeidet med fagene i skolen. Det skal bli bedre progresjon innad i læreplanene i fag og god sammenheng mellom fag. Elevene skal få bedre mulighet til å se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å tenke kritisk og reflektere over det de lærer. Det nye læreplanverket (LK20 og LK20S) skal bidra til et verdiløft i skolen. Tre tverrfaglige temaer innføres i fagene der dette er relevant: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring».
Innenfor det sistnevnte temaet; folkehelse og livsmestring, så sies det videre: «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte."
Altså, skolen skal (primært) være et sted hvor elevene lærer og utvikler seg, og de skal gis kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Er det dette som har vært fremst i bevisstheten til beslutningstakerne når det ble bestemt at skolen skal plasseres inn på ei trang 'industritomt' – sentrumsnært langs rv 83, for å dra nytte av den nye infrastrukturen som kommer gjennom Harstadpakka? Min påstand vedrørende dette er et ubetinget nei. Det tror jeg ikke i det hele tatt noe på. Jeg er overbevist om at det er helt andre årsaker som ligger til grunn for dette – etter mitt skjønn – dårlige stedsvalget.
Og det står videre under opplæringens verdigrunnlag – pkt. 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet: «Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet. Mennesket er en del av naturen og har ansvar for å forvalte den på en forsvarlig måte. Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om og utvikle respekt for naturen. De skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Elevene skal utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn. Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet.»
«Psykisk helse og viktigheten av grønne områder»
Psykisk helse er de siste 10–15 årene blitt et tema som vi i større og større grad heldigvis har fått et mer bevisst forhold til. Verdensdagen for psykisk helse er noe som hvert år også blir markert, og stadig vekk er psykisk helse tema i ulike sammenhenger, og det debatteres og omtales jevnlig i ulike medier. Temaet kom også meget tydelig fram ifm. fjorårets streik blant lærere, hvor det til slutt ble tvungen lønnsnemnd, og hvor en av hovedårsakene til dette var hensynet til elevenes psykiske helse, og fare for (ytterligere) nedsettelse av denne pga. manglende skolegang.
Utdanningsdirektoratet sier også i en uttalelse; «Skolen har en omsorgsplikt for elevene i skoletiden, og har derfor ansvar for å gi elevene omsorg mens de er på skolen».
Per Fugelli kalte naturen for vårt største helsehus. Når vi nå da (kanskje?) ikke benytter oss av denne gylne muligheten til å bygge en ny vgs. som et 'helsehus', så står jeg ved det jeg innledningsvis skrev om manglende kunnskap og kompetanse hos beslutningstakerne.
Filosofen Einar Øverenget sa nylig i sitt foredrag på Harstadkonferansen (2023) at «enhver profesjonell må forstå sitt materiale, og når vi jobber med mennesker, så må vi ha en evne, rett og plikt til å endre perspektiver og beslutninger».
Forstår vi egentlig vårt 'materiale' (les: elevenes beste) dersom skolen bygges i Seljestadfjæra?
Psykologiprofessorene Deci and Ryan (2016) sa det også ganske tydelig; «The primary focus is student flourishing – that is, not only growing in cognitive skills and knowledge, but also developing and strengthening personal and social skills and experiencing psychological health and well-being in the process».
Hva med lek og moro i vgs. Er dette noe vi bør legge til rette for, eller er elevene etter fylte 15–16 år for gamle til dette? Svaret er også her et ubetinget ja. Vi bør så absolutt legge til rette for dette. En av de generelle utfordringene med (norsk) skole, har over år vært den tydelige nedgangen – etter hvert som elevene ble eldre, i å stille interessante spørsmål, være nysgjerrige, kreative og utforskende. Og i dette er lek og ulike fysiske og psykososiale utendørsaktiviteter en viktig og sentral bestanddel – uansett alder.
Og hvor i all verden skal de bedrive fornuftige utendørsaktiviteter ved/rundt den tiltenkte skolen? På et 'frimerke' av et grøntområde som skal etableres ved siden av skolen? Hurra!
Vi må legge til rette for å utnytte grønne områders sunnhetsfremmende effekter, slik som miljøpsykologen Roger Ulrich blant annet fant ut av gjennom studier med pasienter som (ikke) fikk en grønn utsikt. Kontakt med naturen gir en rik og ubetinget naturopplevelse som igjen stimulerer behandlingsprosesser og hvile, og det er påviselig at opphold i grøntområder oppleves å minske stress og irritasjon, samt å øke konsentrasjonsevnen og energien.
Når det gjelder psykiske lidelser så har angst, depresjon og schizofreni vært betegnet som de store psykiske folkesykdommene. Og inntil for ikke så lenge siden har primærbehandlingen i slike tilfeller vært bruk av medikamenter for å bli kurert. Med den kunnskapen som vi nå besitter om grønne områders innvirkning på psykiske lidelser og div. andre samfunnslidelser, og hvordan dette kan innvirke positivt og forebyggende på oppvekst, skole og arbeid, må det jo være innlysende at det å anlegge en skole i et industrielt område er totalt skivebom. Og grøntområde i denne anledningen er selvfølgelig mye mer enn en kunstig anlagt grønn flekk på skarve 2000 m².
En rekke studier viser altså at grøntområder motvirker negative miljøfaktorer, og at de oppfattes som positive miljøfaktorer blant innbyggerne, og derigjennom har gunstige psykologiske og sosiale effekter. I tillegg har grøntområder som nevnt vist seg å være svært virkningsfulle i direkte terapeutisk sammenheng.
Det er jo da fullt forståelig, og en særdeles innlysende årsak til at Viken senter som tilbyr spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern ligger der det ligger – ca. 7 km sør for Setermoen i Bardu kommune, og ikke urbant i sentrum av et tettsted eller en by.
«Viktigheten av et grønt område rundt skolen»
I det anerkjente Environmental Education Research (EER), står det: «School grounds have potential as a rich resource for formal learning; they are outdoor classrooms that can be extended and explored by children outside classroom time. School grounds provide access to real-life natural experiences (for example conceptual exploration of living and non-living things, interdependence, biodiversity, life-cycling, recycling and food webs) – the possibilities are endless.»
Videre sier EER at skoleplassen må gi et mangfold av steder og habitater slik at elevene får maksimal mulighet for samhandling med andre elever og med miljøet. Skoleplassen må derfor få anledning til å være … A place for doing, which offered opportunities for physical activities, for ‘doing’ all kinds of things, and which recognised their needs to extend themselves, develop new skills, to find challenges and take risks.
A place for thinking, which provided intellectual stimulation, things which they could discover and study and learn about, by themselves and with friends, which allowed them to explore and discover and understand more about the world they live in.
A place for feeling, which presented colour, beauty and interest, which engendered a sense of ownership and pride and belonging, in which they be small without feeling vulnerable, where they could care for the place and people in it and feel cared for themselves.
A place for being, which allowed them to ‘be’ themselves, which recognised their individuality, their need to have a private persona in a public place, for privacy, for being alone with friends, for being quiet outside of the noisy classroom, for being a child.
«Tilpasset opplæring»
Politikernes arbeid dreier seg i skolesammenheng ofte om økonomi, og å komme med retningslinjer for dem som har ansvaret for selve opplæringen. Dette må da de som arbeider i skolen forholde seg til i sin daglige gjerning slik at elevene lærer og utvikler seg (ofte via prinsippet om tilpasset opplæring).
Når det gjelder tilpasset opplæring, så kreves det imidlertid ikke at politikerne skal vite noe om hvordan tilpasset opplæring skal gjennomføres i praksis. Heradstveit og Bjørgo (1986) sier at politikk ofte er «mer et spørsmål om meningsrammer, holdninger og verdier, enn om kunnskaper og fakta». Når det nå skal investeres godt over 1 milliard kroner på en ny skole, så bør det kunne forlanges av politikerne at kunnskaper og fakta om norsk skole, pedagogikk, og realiteter hos vår skoleungdom i større grad hensyntas.
For spørsmålet er jo også om vi er villige til å forandre på én variabel; skolen, for så å påvirke og forbedre en annen variabel; elevenes liv.
«Alternativt sted …?»
Dersom skolen da ikke skal ligge der den – enn så lenge er vedtatt plassert, hvor bør den da ligge? Vel, dersom jeg skal driste meg til et – etter mitt skjønn, godt forslag, så bør den altså ligge i et område med gode og store grøntområder i umiddelbar nærhet. Vi snakker om skog, planter, blomster, elver, vann, dyreliv, frisk luft mv. Det må være gode muligheter for mange forskjellige psykososiale og faglige uteaktiviteter, samt muligheter for rekreasjon, og hvor det er plass nok til alle de faglige bestanddeler en slik stor skole trenger – inklusive en stor idrettshall.
Kanskje kan også en storhall for fotball etableres i nærheten? Det er flere slike muligheter for en slik god plassering av en ny vgs., og personlig synes jeg svært godt om området i nærheten av Åsegarden og Langmoan travpark. Hvorvidt en slik plassering da også ville kunne forsvare en sammenslåing av alle skolestedene i Sør-Troms … Hmm, tja …
«Er løpet kjørt, eller …?»
På vegne av alle kommende elever og ansatte i vgs. i Harstad og omegn, så håper jeg at løpet ikke er kjørt. Det må fremdeles være håp og mulighet til å få til noe bra. Så til dere kjære fylkespolitikere, dere som skal sette fingeravtrykket deres på dette vedtaket om å bygge en fremtidens skole som skal serve alle ungdommer i vgs. for de neste 40–50 årene, dere må få det to-øyde perspektivet på plass (Irgens, 2016).
Altså ikke bare 'det vitenskapelige øye', men også 'det kunstneriske øye' – "god praksis kan og bør utvikles ved å trekke på både vitenskap og kunst som forståelsesformer". Skole er altså ikke bare utdanning, det er også viktig med danning – hvilket igjen krever spesifikke aktiviteter i skolehverdagen som i langt mindre grad enn tidligere er bundet opp i resultatorienterte krav, men mer i retning av å mestre sine liv, delta i et demokratisk samfunn, gjøre gode valg, legge til rette for ei god psykisk helse mv.
Som professor Irgens videre sier, det er viktig at politikerne – i samarbeid med lærere og skoleledere, bruker verdiene og prinsippene i den nye overordnede delen, og gjør kloke og riktige valg.
Heldigvis er ennå ikke spaden satt i bakken for byggingen av den nye skolen. Det er ennå tid og rom for å reversere et dårlig vedtak som ennå ikke er iverksatt, med noe som er langt bedre i absolutt alle henseende. Den nye videregående skolen – i et flott grønt område, vil i så fall kunne bli et prakteksemplar av en skole som lever opp til visjonen om «Åpne dører for fremtiden», samt strategiområdene «Lyst til å bli. Lyst til å lære. Lyst til å være».